I vitenskapen er et vanlig navn (også vanlig navn , folkenavn , trivielt navn eller populært navn ) enhver kirkesamfunn som en art eller annet konsept er kjent utenfor det vitenskapelige feltet.
Et bredt definert fellesnavn for biologiske arter er enhver annen betegnelse enn vitenskapelig. Sistnevnte, også kalt binomialnavnet , er det formelle navnet og er det samme over hele verden, uavhengig av språket som brukes. Det er mange vanlige navn samlet fra så mange språk, på forskjellige språk og i forskjellige skript. Det er ingen standardisering av det vanlige navnet som på noen måte tilsvarer det vitenskapelige navnet.
Mange av de dagligdagse navnene på planter, dyr, sopp, som "rotte", "nellik", "rose", "havre", refererer til brede kategorier. Noen ganger ved tillegg til adjektivbeskrivelser, for eksempel "brun rotte", "hvit nellik", "kinesisk rose", "vill havre", gis felles informasjon for individuelle arter. Noen ganger kan "jokertegn" som ligner på vises , som forekommer med Quichua-språket, når adjektiv med sacha : sacha melón, sacha algarrobo.
Noen ganger refererer det vanlige navnet til en bred kategori, nyttig, men i en lokal kontekst som antyder tvetydighet: "sardin", "hjort", "akasie", gjelder for dusinvis av forskjellige arter over hele verden, som er velkomne og egnede i deres opprinnelige bruksområde, ( fiske , jakt , ved ), og på lokaliteter der bare en slik enkelt art opptrer.
For noen biologiske grupper, for eksempel fugler i USA , har individuelle arter offisielle vanlige navn . Slik nomenklatur er valgt ved konsensus mellom styrende organer. Noe lignende forekommer i mange andre land, når man lovgiver om spørsmål om strategiske arter, som f.eks. obligatorisk bekjempe ugress, der følger det vitenskapelige navnet, de vanlige navnene mer tilpasset den kulturelle regionen rettshåndhevelse. Slike navn har ingen grunnlag i vitenskapelig nomenklatur. Og de er mye brukt av vitenskapsmenn i deres kommunikasjon til lekfolket, som trenger et enkelt ordforråd, ikke skremmende med latinske navn, og understreker at det er mye mer alvorlig i folk lenger unna påvirkningen fra kulturen til det døde latinske språket. utforskning av hvor stor avstand det er mellom det vitenskapelige navnet på den "vanlige", må nødvendigvis forstås med ikke - latinske skriftsystemer , hvor merkeligheten i den latinske betydningen kombineres med uvanlig skrift.
Botanikere har noen ganger opprettholdt vanlige offisielle navn på planter, selv om de vil variere sterkt.
Det er forsøk på å standardisere vanlige navn (insekter i New Zealand; elvefisk i USA) med kontroversiell suksess, på grunn av motstand mot å påtvinge kunstige navn på hver region med sine egne lokale navn. Bruken av Maori -betegnelser for planter i New Zealand har gitt stabilitet til nomenklaturen.
I Australia har de vanlige navnene på kommersiell fisk - som betyr havfisk - blitt standardisert av Australian Fish Names Standard gjennom Seafood Services Australia (SSA) siden 2001. SSA ble akkreditert av Standards Australia , den australske non-profit organisasjonen. . [ 1 ] Tidligere ble fisken deres solgt under utallige lister med vanlige navn. Andre fiskenavn er kontrollert av CSIRO : CSIRO Fish Names Database. [ 2 ]
Her er det verdt motkravet at det ikke forekommer på kinesisk, japansk, koreansk, vietnamesisk, russisk, slavisk, gresk, siden selv om vanlige og vitenskapelige navn har forskjellige funksjoner, kan de være nært beslektet. I hagearbeid er kjente navn som Begonia , Dahlia , Gladiolus eller Rhododendron nesten vanlige, for å referere til planter i en slekt (men for eksempel Azalea refererer til en slekt som for tiden er i slekten Rhododendron ). Blant gartnere, naturforskere, økologer (fra området med arabiske språk) har bruken av navnet på slekten, i den lokale kastilianske, økt. Selvfølgelig fortsetter de vanligvis å bruke gamle vanlige navn når forskeren har endret seg. Dette markerer et mål på nomenklaturens stabilitet og bevaring av historiske assosiasjoner.
Spesielt med planter er de vanlige navnene på innflytelsesregionene i det gamle Roma, hvis navn ble brukt til å døpe de vitenskapelige navnene, selvfølgelig de samme som de vitenskapelige. Eksempler på navn fra andre ikke-romaniserte språk, med vanlige navn som var involvert i opprettelsen av det formelle binomiale. Dermed kan vanlige navn latiniseres (og noen ganger anglikiseres). For eksempel er Hoheria fra New Zealand Maori « houhere ». Og uten å endre: Tsuga -sjangeren kommer fra den japanske « tsuga ».
I noen tilfeller kopierer det vitenskapelige navnet som et takson kalles med det vanlige navnet til et annet, som det ligner, uten at sistnevnte nødvendigvis bærer det vanlige navnet i det vitenskapelige. Et eksempel på denne typen er Bulnesia retama , såkalt på grunn av sin likhet med den " gule kosten ", hjemmehørende i Middelhavet og vild i halvtørre områder i Sør-Amerika , som i sitt vitenskapelige navn ( Spartium junceum ) ikke bærer sin navn vulgært. Et lignende tilfelle er "mammuten", hvis vitenskapelige navn er Mammuthus , mens slekten Mammut er populært kjent som "mastodont".
I kjemi følger de offisielle navnene på kjemiske stoffer " IUPAC- nomenklaturen ", en konvensjon om systematiske navn . I tillegg til det taksonomiske navnet, kan en kjemisk forbindelse bære ett eller flere vanlige eller trivielle navn (og de aller fleste kjemikalier har sitt eget fellesnavn). Noen vanlige navn hjelper leseren til å utlede noe av den kjemiske strukturen til forbindelsen (for eksempel eddiksyre, et vanlig navn for etansyre ). Andre lar derimot ikke utlede noe fra strukturen, med mindre det allerede er kjent. Eksempel: morfin .