I dagens verden har Nicolaus Ephraim Bach blitt et tema med stor relevans og interesse for en lang rekke mennesker i ulike sammenhenger. Dens innflytelse og rekkevidde spenner fra hverdagen til mer spesialiserte studieområder, og genererer en betydelig innvirkning på samfunnet generelt. Siden fremveksten har Nicolaus Ephraim Bach vekket nysgjerrighet og debatt, og motivert eksperter og entusiaster til å utdype sin forståelse og anvendelser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Nicolaus Ephraim Bach, og gi en omfattende og detaljert oversikt som lar leserne utvide sin forståelse av dette svært relevante emnet.
Nicolaus Ephraim Bach | |||
---|---|---|---|
Født | november 1690![]() Wasungen[1] | ||
Død | 12. aug. 1760[2]![]() Bad Gandersheim[1] | ||
Beskjeftigelse | Organist, court official, musiker ![]() | ||
Far | Jacob Bach[1] | ||
Søsken | Johann Ludwig Bach | ||
Nasjonalitet | Tyskland[1] | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Orgel |
Nicolaus Ephraim Bach (1690–1760) var en tysk organist av musikerfamilien Bach. Han fikk tilnavnet «Gandersheimer Bach»
Bach var sønn av organisten og kantoren Jacob Bach (1655–1718)[3] og Dorothea Katharina Herwig.
I januar 1715 fikk Bach et oppdrag av hertug Anton Ulrich av Sachsen-Meiningen, og gikk samme år i tjeneste hos hertugens eldste søster, Elisabeth av Sachsen-Meiningen, som var abbedisse ved Gandersheims frie verdslige riksstift. I 1719 ble Bach ansatt som organist og kjellermester, og arbeidet seg opp til kapellmester. Han ble abbedissens høyt betrodde medarbeider, han førte privatregnskapet hennes og avanserte til intendant, muligens med ansvar for stiftets kunstsamling.
6. april 1729 fikk Bach posten som organist og kongelig stedfortreder ved St. Spiritus og St. Hieronymus.
Nicolaus Ephraim Bach var gift to ganger og hadde i alt sju barn. Den yngste sønnen, Ernst Heinrich Ephraim Bach (1756–1835), grunnla den såkalte «Aschersleben-linja» av familien Bach.