I dagens artikkel skal vi analysere betydningen av Johann Christoph Bach (1645–1693) i vårt nåværende samfunn. Johann Christoph Bach (1645–1693) er et tema som har fått stor aktualitet de siste årene, og har skapt debatt og kontrovers på ulike områder. Gjennom historien har Johann Christoph Bach (1645–1693) vært grunnleggende i menneskers liv, og påvirket deres måte å tenke, handle og forholde seg til omgivelsene på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Johann Christoph Bach (1645–1693), fra dens innvirkning på kultur og samfunn til dens rolle i personlig og faglig utvikling. I tillegg vil vi undersøke de etiske og moralske implikasjonene av Johann Christoph Bach (1645–1693), så vel som dens potensial til å generere positive endringer i verden. Uten tvil er Johann Christoph Bach (1645–1693) et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, så vi håper at denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for å utdype studiet og forståelsen.
Johann Christoph Bach | |||
---|---|---|---|
![]() Bildet framstiller Johann Ambrosius Bach, Johann Christoph Bachs eneggede tvilling. Ifølge samtidige beretninger var utseendet deres nesten identisk. | |||
Født | 22. feb. 1645[1]![]() Erfurt[2] | ||
Død | 28. aug. 1693[1]![]() Arnstadt[2] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musiker, fiolinist ![]() | ||
Far | Christoph Bach[2] | ||
Mor | Maria Magdalena Grabler | ||
Søsken | Johann Ambrosius Bach Georg Christoph Bach | ||
Barn | Johann Ernst Bach[2] Johann Christoph Bach[2] | ||
Nasjonalitet | Tyskland[2] | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Fiolin |
Johann Christoph Bach (1645–1693) var en tysk barokkmusiker i musikerfamilien Bach.
JC Bach var sønn av bymusikanten Christoph Bach d.e. og tvillingbror av J.S. Bachs far, Johann Ambrosius Bach.
I 1671 fikk Johann Christoph jobb som fiolinist ved hofforkesteret i Arnstadt. Det oppsto konflikter med bymusikanten Gräder, og da meglingsforsøk ikke førte fram, ble alle musikerne den 7. januar 1681 informert om uenigheten. Kort tid etter døde tjenesteherren og i sørgetiden var all offentlig musikk forbudt. Bach gjennomgikk nå en periode med store økonomiske problemer. I begynnelsen av 1682 ble han på ny ansatt ved hoffet. Den nye arbeidsgiveren, grev Anton Günther II, må ha vært fornøyd med sin hoffmusiker, for etter Johann Christoph Bachs død spurte greven enken hans om det fantes en Bach som kunne ta på seg den ledige tjenesten, da han absolutt ville ha en musiker som tilhørte familien Bach igjen.[3]
Carl Philipp Emanuel Bach skrev at de to tvillingene Johann Ambrosius og Johann Christian var så like av utseende, språk, væremåte og musikkutøvelse at selv deres respektive hustruer hadde problemer med å holde dem fra hverandre. Var en av dem syk, var den andre det også, og de døde med bare drøyt et års mellomrom.[4][3]