Nattravn

I våre dager er Nattravn et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har Nattravn fanget oppmerksomheten til fagfolk, eksperter og innbyggere generelt, og generert en debatt rundt implikasjonene og innvirkningen på ulike områder av dagliglivet. Fra det vitenskapelige til det kulturelle feltet har Nattravn klart å etablere seg som en grunnleggende brikke i diskusjonen og analysen av ulike fenomener og problemer. Dette er grunnen til at det er viktig å utdype studiet og forståelsen av Nattravn, for å tilegne seg en mer komplett og berikende kunnskap om dette emnet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige perspektivene og dimensjonene til Nattravn, og tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.

«Nattravn» har flere betydninger.
Nattravn
Karakteristisk sittestilling på langs av ei grein
Nomenklatur
Caprimulgus europaeus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
nattravn[1]
(kveldknarr, huldrelokk)
Hører til
nattravner,
Caprimulgiformes,
moderne fugler
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: barskog
Utbredelse:
Eurasia, trekker til Afrika
Inndelt i

Nattravn eller europeisk nattravn (Caprimulgus europaeus) er en art i nattravnfamilien (Caprimulgidae). Arten, som trekker, består av seks kjente underarter.

Systematikk

I systematikken plasseres gjerne nattravner i gruppen Caprimulgiformes, som også inkluderer de fire familiene uglesvaler (Aegothelidae), fettfugler (Steatornithidae), potuer (Nyctibiidae) og froskemunner (Podargidae). Klassifiseringen av familiene i denne gruppen er imidlertid fortsatt omdiskutert.

Beskrivelse

Nattravnen har lange, falklignende vinger og lang hale og er kamuflasjefarget i gulbrunt og grått. Den har et lite nebb omgitt av stive hårbørster, strupen er lys. Hannen har lyse flekker nær vingespissene og på de ytre stjertfjærene. Den blir ca. 28 cm lang, og veier mellom 65 og 100 gram.

Få fugler har en bedre kamuflasjefarge enn nattravnen. Oversiden er fint vatret i brungult og grått, og når fuglen ligger på bakken, ligner den et stykke granbark.

Utbredelse

Nattraven er utbredt i Europa og i Russland østover til Bajkalsjøen og Mongolia, og sørover til Iran. Den finnes også i et smalt belte vest i Nord-Afrika. I Norge er nattravnens utbredelse stort sett begrenset til Østlandet, fra Telemark og østover. Det er også en viss spredning av arten fra Aust-Agder til Rogaland og i fylkene Buskerud, Oppland, Akershus og Hedmark. I Norge var fuglen tidligere ført på rødlista som sårbar (VU), men regnes nå som livskraftig (LC).

Habitat

Nattravnen holder til i utkanten av barskog, gjerne i strøk med knauser og tørr og glissen skog. Når en kjører med bil på skogsveier en sommernatt, hender det at en fugl på størrelse med en gjøk letter fra veikanten og skjener på lange vinger inn i skogtykningen. Lyset fra billyktene kan gi gjenskinn i et par store, blanke øyne. Da er det nattravnen som er ute og fanger insekter i natten. Om dagen sitter nattravnen helt stille, gjerne langsetter en gren eller på marken i stekende sol. Om kvelden og natten er den på vingene og fanger insekter i flukten. Nebbet dens er lite og svakt, men den har et veldig gap med hårbørster rundt som gjør det lettere å snappe nattsvermere.

Atferd

I de senere årtier er nattravnen blitt mer og mer sjelden, og det er ikke ofte en hører dens surrende låt i sommernettene. Surringen minner om lyden fra en spinnrokk og er meget eiendommelig. Det høres ut som om lyden stadig stiger og synker, antagelig fordi fuglene under spillet vender hodet snart hit, snart dit. Men selv når lyden er konstant kan det være umulig å si hvor langt unna fuglen sitter. Av og til høres et skarpt «kruuit» eller «vik-vik».

Caprimulgus europaeus

Nattravnen bygger ikke rede, men legger de to hvite eggene med brunlige flekker i en grop på bakken. Den kan muligens ha to kull. Begge kjønn ruger 17-18 dager, og ungene er flyvedyktige etter ca. 16-17 døgn, men de fôres av foreldrene i ytterligere 16 dager.

Føden består av insekter; nattfly, nattsvermere, oldenborrer, tordivler. Med sitt veldige gap kan nattravnen snappe store nattsvermere i luften.

Nattravnen er en trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i august – september til Øst- og Sør-Afrika.

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av nattravn Caprimulgus europaeus som LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 

Eksterne lenker


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.