Mysis segerstralei er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Siden den dukket opp på den offentlige scenen, har den skapt uendelige debatter og vekket økende interesse for ulike disipliner. Dette fenomenet har vært gjenstand for studier av akademikere, har inspirert kunstnere og har utfordret konvensjoner i sin respektive bransje. Ettersom Mysis segerstralei fortsetter å skape overskrifter og generere kontroverser, er det viktig å analysere dens innvirkning på dagens samfunn og forstå i hvilken grad det har formet måten vi tenker og handler på. I denne artikkelen vil vi utforske Mysis segerstralei nøye og undersøke dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet vårt.
Mysis segerstralei | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mysis segerstralei[1] Audzijonytė & Väinölä, 2005 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Underrekke | Krepsdyr | ||
Klasse | Storkrepser | ||
Orden | Mysider | ||
Familie | Mysidae | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | brakkvann, av og til innsjøer | ||
Utbredelse: | sirkumpolar i nordlige strøk |
Mysis segerstralei er et rekelignende krepsdyr.
Denne arten ble tidligere regnet til Mysis relicta, som i 2005 ble splittet i fire arter. M. segerstralei har en sirkumpolar utbredelse langs kystene av Nordishavet og forekommer også i innsjøer i dette området
I Norge er arten bare kjent fra et elveutløp i Porsangen, men det antas at den også finnes i andre elvemunninger i Finnmark. I Finland er arten funnet i innsjøen Pulmankijärvi i Utsjok på grensen mot Norge.