Reker
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Reker. Fra opprinnelsen til bruken i dag har Reker spilt en viktig rolle på ulike områder av dagliglivet. Gjennom en detaljert analyse skal vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Reker til et relevant tema som er verdig å undersøke. Fra fordelene til utfordringene, vil vi ta for oss de ulike perspektivene rundt Reker, og tilby et helhetlig syn som vil tillate leseren å bedre forstå betydningen i den moderne verden. Bli med oss på denne spennende omvisningen til Reker og oppdag alt dette temaet har å tilby.
| Reker | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Caridea Dana, 1852 | |||
| Populærnavn | |||
| reker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Krepsdyr | ||
| Orden | Tifotkrepser | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | over 200 | ||
| Habitat: | vann | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Reker tilhører tifotkrepsene. De er vanligvis ganske små dyr som opptrer i stort antall. Forskjellige slags reker holder til på forskjellige dyp både i havet og i ferskvann. I denne artikkelen omtales infraordenen Caridea, som omfatter nesten alle reker som forekommer i Norge, men en annen gruppe av tifotkrepser, Dendrobranchiata, kalles også «reker».
De er særlig kjent som matnyttige og kan brukes på mange forskjellige måter i middagsretter.
Mange arter holdes også i akvarium. Reker omfatter grupper som Atyidae, Caridina, kloreker og viftereker. Av de mer kjente artene kan nevnes amanoreke, blomsterreke, Cryphiops caementarius, dypvannsreke, Gabonreke, Halocaridina rubra, kirsebærreke, Molukk-viftereke og rød krystallreke.
Taksonomisk plassering
Taksonomien til storkrepser er komplisert og under stadig revisjon. En moderne oppdatering av systematikken gis nedfor i tråd med 2013-revisjonen, etter oversikten i WoRMS-databasen.[1].
- Rekke: leddyr (Arthropoda) - 67 000 arter
- KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
- Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca Grobben, 1892
- Usikker overorden Eucarida Calman, 1904
- Orden tifotkrepser (Decapoda) - 2.700 slekter, 15 000 arter Latreille, 1802
- Usikker underorden Eggbærereker, (Pleocyemata)
- Infraorden reker (Caridea) Dana, 1852
- Overfamilie Alpheoidea Rafinesque, 1815
- Overfamilie Atyoidea De Haan, 1849
- Overfamilie Bresilioidea Calman, 1896
- Overfamilie Campylonotoidea Sollaud, 1913
- Overfamilie Crangonoidea Haworth, 1825
- Overfamilie Nematocarcinoidea Smith, 1884
- Overfamilie Oplophoroidea Dana, 1852a
- Overfamilie Palaemonoidea Rafinesque, 1815
- Overfamilie Pandaloidea Haworth, 1825
- Overfamilie Pasiphaeoidea Dana, 1852
- Overfamilie Physetocaridoidea Chace, 1940
- Overfamilie Processoidea Ortmann, 1896a
- Overfamilie Psalidopodoidea Wood-Mason, 1892
- Overfamilie Stylodactyloidea Spence Bate, 1888
- Infraorden reker (Caridea) Dana, 1852
- Usikker underorden Eggbærereker, (Pleocyemata)
- Orden tifotkrepser (Decapoda) - 2.700 slekter, 15 000 arter Latreille, 1802
- Usikker overorden Eucarida Calman, 1904
- Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca Grobben, 1892
- KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
Litteratur
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Caridea – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Caridea i Encyclopedia of Life
- (no) Caridea hos Artsdatabanken
- (sv) Caridea hos Dyntaxa
- (en) Caridea hos Fauna Europaea
- (en) Caridea hos Fossilworks
- (en) Caridea hos ITIS
- (en) Caridea hos NCBI
- (en) Kategori:Caridea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Caridea – detaljert informasjon på Wikispecies
- de Grave, Sammy, et. al., «A classification of living and fossil genera of decapod crustaceans», i: Raffles Bulletin of Zoology. Suppl. 21, 2009, side 1–109
