Marinens flyvebaatfabrikk
I dagens verden har Marinens flyvebaatfabrikk blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Siden det dukket opp har Marinens flyvebaatfabrikk fanget oppmerksomheten til ulike samfunnssektorer, generert debatter, motstridende meninger og en kontinuerlig interesse for å lære mer om det. Dens innvirkning har overskredet grenser og har generert en stor mengde forskning og publikasjoner som søker å fordype seg i de forskjellige fasettene. Marinens flyvebaatfabrikk har klart å innta en fremtredende plass på den medie- og politiske dagsorden, ved å bli tilnærmet fra flere perspektiver og generere uendelige meninger og posisjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Marinens flyvebaatfabrikk, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse på dagens samfunn.
Marinens flyvebaatfabrikk (etablert 26. mai 1915 i Horten, nedlagt 1. oktober 1972) var en norsk flyfabrikk som laget rundt 130 fly fra 1915 til 1940.
Det var samlokalisert med Marinens flyvåpen på Karljohansvern i Horten. Sammen med Kjeller Flyfabrikk var disse to landets første flyprodusenter. Det første flyet man fikk ansvar for var Marinens «Start» som kom fra Tyskland den 1. august 1912 og var landets første fly og i 1913 ombygd av fabrikken til sjøfly. I 1914 donerte Roald Amundsen sin Farman MF.7, et sjøfly fra den franske flyprodusent Maurice Farman. Dette ble basis for fabrikkens første fly, MF1. I mai 1915 ble fabrikken formelt etablert. I tiden 1914-1939 ble flytypene MF1, MF2, MF3, MF4, MF5, MF6, MF7, MF8, MF9, MF10, MF11 og MF12 bygget her, de fem siste konstruert av fabrikksjef Johan Høver. I tillegg kom flere på lisens fra europeiske flyprodusenter som Sopwith Baby og Hansa-Brandenburg. I 1938 jobbet her 86 ansatte. Under den andre verdenskrig ble anleggene utvidet av tyskerne. Etter krigen ble den omdøpt til Hortens Flyfabrikk og underlagt Luftforsvaret sammen med Kjeller Flyfabrikk. Det ble mest vedlikehold av blant annet Catalina og slikt. Rundt 1955 jobbet 70 med diverse oppdrag. Det jobbet 270 ved fabrikken i 1965 da den ble underlagt Marinens hovedverft, og man startet en nedtrapping på tjue prosent årlig frem til nedleggelsen i 1972.[1]
Flyproduksjon
| Modell | Type | År | Ant. | Serienr. | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|
| MF1 | Skole | 1915-20 | 5 | F.2, F.4, F.6, F.8, F.8(II). | Basert på en Farman MF.7, trekkpropell |
| MF2 | Rekog. | 1915-17 | 3 | F.10, F.10(II) og F.12. | En MF1 utstyrt med bomber og gevær |
| MF3 | Rekog. | 1917 | 4 | F.14, F.16, F.18 og F.20. | Med 160 hk Curtis |
| MF4 | Skole | 1918-24 | 7 | F.2(II), F.4(II), F.4(III) F.6(III), F .8(III), F.10(III), F.12(II) | videreutvikling av MF1 |
| MF5 | Rekog. | 1918-22 | 9 | F.22, F.26 m.fl. | inspirert av Sopwith Baby, skyvepropell |
| MF6 | Skole | 1922 | 20 | F.10 m.fl. | |
| MF7 | Skole | 2 | |||
| MF8 | Skole | 1925-27 | 8 | F.6(III), F.12. | |
| MF9 | Skole | 1925-32 | 10 | F.120, F.122, F.124, F.126, F.120(II), F.128, F.130, F.132, F.134, F.142. | Også kalt "Høverjageren" |
| MF10 | Trening | 1929-36 | 4 | F.4(V), F.200, F.202, F.204, | |
| MF11 | Rekog. | 1931-39 | 29 | F.300, F.302, F.304, F.306, F.308, F.310, F.312, F.314, F.314(II), F.316, F.318, F,320, F.322, F.324, F.326, F.328, F.330, F.332, F.334, F.336, F.338, F.340, F.342, F.344, F.346, F.348, F.350, F.352, F.354. | Todekker med 14-sylindret Armstrong-Siddeley på 525 hk bygget på lisens ved Marinens Minevesen. De fleste ødelagt ved invasjonen, resten konfiskert. Ett overlevde i Finland.[2] |
| MF12 | Skole | 1939 | 1 | F.14(V) | Lavvinget monoplan med 225 hk Jacobs stjernemotor, fraktet til Tyskland.[3] |
| Bygget på lisens: | |||||
| Sopwith Baby | Jager | 1918-25 | 8 | F.100, F.102, F.104, F.110, F.114, F.118 m.fl. | F.100 og F.102 (på Tordenskjold) assisterte i letingen etter Roald Amundsen og Umberto Nobile i 1928[4] |
| Hansa-Brandenburg W.33 | Rekog, | 1920-28 | 30 | F.14, F.18, F.22, F.24, F.32, F.36, F.38, F.56, F.58 m.fl. | To av disse assisterte Amundsen i 1923. F.56 og F.58 fløyet av Finn Lutzow-Holm og Hjalmar Riiser-Larsen Horten-Kirkenes-Horten 1922. F.18 og F.22 brakt til Svalbard for å assistere Roald Amundsen som fløy sitt N-25 i 1926. To år etter lette de med F.36 og F.38 (på Hobby) etter samme Amundsen. W.33 ble Også brukt på Norvegia-ekspedisjonene 1929-30. De resterende 11 bygget på Kjeller Flyfabrikk med navnet Kjeller F.F.8 Make III |
| Douglas DT-2 B | Torpedo | 1925-36 | 7 | F.84 m.fl. | |
Referanser
- ^ Lars Frebergsvik (2006). «Flyfabrikken fra spedstart i 1912 til nedleggelse i 1965». Borreminne. Borre historielag. Arkivert fra originalen 11. august 2007. Ansatt ved Horten Flyfabrikk 23. juni 52 til 1. oktober 65
- ^ Stein Gulli (1996). «Tur-retur Horten». Borre historielag. Arkivert fra originalen 10. juni 2008.
- ^ Stein Gulli (1998). «Skoleflyet MF-12». Borre historielag. Arkivert fra originalen 11. august 2007.
- ^ Stein Gulli (1997). «Karljohansvern, Norges første jagerflyplass». Borre historielag. Arkivert fra originalen 11. mai 2009. Lengre artikkel med bilder om produksjonen av Sopwith Baby
Litteratur
- Johan Høver (1975). «Marinens flyvebåtfabrikk. Tilbakeblikk over virksomheten 1915 til 1965». Årbok for selskapet Norsk Teknisk Museum. Vålund: 7–51.
- Vera Henriksen (1994). Luftforsvarets historie : Fra opptakt til nederlag (juni 1912 – juni 1940). 1. Aschehoug. ISBN 8203220681.
- Terje Thorbjørnsen (red) (2016) Horten Flyfabrikks siste år 1945-1965. Lokalhistorisk Senter, Horten