I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Mariano Rumor og utforske dets mange fasetter. Mariano Rumor er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene, og har skapt debatt, interesse og refleksjon på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det akademiske feltet, inviterer Mariano Rumor oss til å reflektere over dets betydning og fordype oss i dets kompleksitet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Mariano Rumor, for å forstå dens rekkevidde og innflytelse på vårt daglige liv.
Mariano Rumor | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Mariano Rumor 16. juni 1915[1][2][3][4] ![]() Vicenza | ||
Død | 22. jan. 1990[1][5][3][4]![]() Vicenza | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
Parti | Democrazia Cristiana | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1990) Kongedømmet Italia (1915–1946) | ||
Gravlagt | Cimitero Maggiore di Vicenza | ||
Utmerkelser | Robert Schuman-medaljen (1987) | ||
Italias utenriksminister | |||
23. november 1974 – 29. juli 1976 | |||
Forgjenger | Aldo Moro | ||
Etterfølger | Arnaldo Forlani | ||
Italias innenriksminister | |||
17. februar 1972 – 7. juli 1973 | |||
Forgjenger | Franco Restivo | ||
Etterfølger | Paolo Emilio Taviani | ||
Italias innenriksminister | |||
21. juni 1963 – 4. desember 1963 | |||
Forgjenger | Paolo Emilio Taviani | ||
Etterfølger | Paolo Emilio Taviani | ||
Mariano Rumor (født 16. juni 1915, død 22. januar 1990) var en italiensk politiker, medlem av det kristendemokratiske partiet (Democrazia Cristiana) og statsminister i Italia på 1960- og 70-tallet.
Rumor ble født i Vicenza i Veneto i det nordlige Italia.
Etter eksamen ble han valgt til den grunnlovsforsamlingen (som åpnet veien for det nye italienske parlamentet i den italienske republikken) i 1946.
I 1963 ble han Italias innenriksminister, men vervet ble avsluttet bare et halvt år senere. Fem år senere ble han valgt til statsminister. Frem til 1974 var han statsminister i to runder, med et opphold i 1972–73 da han igjen var innenriksminister. Hans politiske karriere sluttet formelt etter perioden som utenriksminister fra 1974 til 1976.
I 1973, da som innenriksminister, ble Mariano Rumor angrepet med bomber av Gianfranco Bertoli, en selverklært anarkist. Fire ble drept under bombingen, og 45 skadet, mens Rumor slapp levende fra det. Bertoli ble dømt til fengsel i 1975. Bertoli var informant for Sifar på den tiden, og var tidlig på 1990-tallet knyttet til Operasjon Gladio.[trenger referanse] Søksmål viste at denne koblingen var feil.[trenger referanse]