I dagens verden har Giovanni Spadolini blitt en sak av stor betydning og relevans i samfunnet. Dens innvirkning har utvidet seg til alle aspekter av livet, fra politikk til kultur, teknologi og økonomi. Med tidens gang har Giovanni Spadolini utviklet seg og fått en ny dimensjon, noe som vekker interesse og bekymring hos fagfolk, eksperter og innbyggere generelt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Giovanni Spadolini og analysere dens innflytelse på forskjellige områder av hverdagen vår.
Giovanni Spadolini Giovanni Spadolini | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Giovanni Spadolini 21. juni 1925[1][2][3][4] ![]() ![]() | ||
Død | 4. aug. 1994[1][2][3][4]![]() ![]() | ||
Beskjeftigelse | Historiker, journalist, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Firenze | ||
Søsken | Pierluigi Spadolini | ||
Parti | Partito Repubblicano Italiano | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1994) Kongedømmet Italia (1925–1946) | ||
Gravlagt | Cimitero delle Porte Sante Grave of Giovanni Spadolini | ||
Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
Utmerkelser | Premio Ischia Internazionale di Giornalismo (1989) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1993) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (1994)[5] | ||
Giovanni Spadolini (født 21. juni 1925 i Firenze, død 4. august 1994 i Roma) var en liberal italiensk politiker, den 65. statsminister i Italia, redaktør, journalist og en anerkjent historiker.
Før han gikk inn politikken, var han redaktør av Corriere della Sera i perioden 1968 til 1972. Han tjenestegjorde som Ministro dei Beni e delle Attività culturali (kulturminister) fra 1974 til 1976.
Spadolini var leder av Partito Repubblicano Italiano (PRI) fra 1979 til 1987. Han var statsminister i perioden 1981 til 1982 som den første i etterkrigstiden som ikke var medlem av Democrazia Cristiana (kristeligdemokratene).
Fra 1987 til april 1994 var han president i det italienske senatet. Etter Silvio Berlusconi valgsuksess med Casa delle Libertà, mistet han formannskapet i Senatet til Carlo Scognamiglio Pasini med kun en stemmes margin. Han døde bare fire måneder senere, 4. august 1994.