I dagens verden har Giuseppe Zanardelli blitt et tema med stor relevans og interesse. Siden fremveksten har Giuseppe Zanardelli fått interesse og oppmerksomhet fra både eksperter og hobbyister. Det er et tema som har vært gjenstand for debatter, diskusjoner og analyser på ulike områder, siden dets innvirkning og omfang overskrider grenser og dekker flere aspekter av dagliglivet. Giuseppe Zanardelli har vist seg å ha en betydelig innflytelse på samfunnet, økonomien, kulturen og måten folk oppfatter verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Giuseppe Zanardelli og dets betydning i dag, og analysere dets implikasjoner og dets rolle i utviklingen og transformasjonen av ulike aspekter av det moderne samfunnet.
Giuseppe Zanardelli | |||
---|---|---|---|
![]() Giuseppe Zanardelli før 1903. | |||
Født | Giuseppe Zanardelli 26. okt. 1826[1][2] ![]() Brescia | ||
Død | 26. desember 1903 (77 år) Toscolano-Maderno | ||
Beskjeftigelse | Jurist | ||
Akademisk grad | Laurea[3] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Pavia | ||
Parti | Historiske venstre | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1903) Kongeriket Sardinia | ||
Gravlagt | monumental cemetery of Brescia | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Royal Victorian Order Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden | ||
Italias statsminister | |||
1901 til 1903 | |||
Regjering | Zanardelli | ||
Forgjenger | Giuseppe Saracco | ||
Etterfølger | Giovanni Giolitti | ||
Giuseppe Zanardelli (født 29. oktober 1826 i Brescia i kongedømmet Lombardia-Venetia i keiserdømmet Østerrike, død 26. desember 1903 samme sted[4]) var en italiensk politiker og nasjonalist (irredentist). Han var Italias statsminister fra 15. februar 1901 til 3. november 1903.[5]
Zanardelli deltok i den italienske frigjøringskrigen men returnerte til Brescia etter tapet i Novara i 1849. I en periode underviste han i jus. Han ble mishandlet av østerriksk politi og da han ikke ville bidra til pro-østerrikske artikler i pressen, fikk han også forbud mot å undervise.
Zanardelli ble advokat i 1859 og samme år innvalgt i parlamentet. Han var i 1866 kongelig prefekt i provinsen Belluno. Han var arbeidsminister i Agostino Depretis kabinett 1876–77, innenriksminister i Benedetto Cairolis regjering 1878–81. Zanardelli ble justisminister i Depretis nye regjering 1881–83, men forlot denne da Depretis nærmet seg høyresiden og Europas sentralmakter.
Zanerdelli gikk på ny inn i Depretis regjering som justisminister da denne i 1887 oppga forbindelsen til høyresiden. Han fortsatte i samme embete i Crispis regjering til denne falt i februar 1891. Han var i perioden 1891–94 deputertkammerets president, 1897–98 justisminister i Antonio di Rudinìs regjering og dannet selv regjering i februar 1901. Han gikk av på grunn av sykdom i oktober 1903.