I dag er Makrellterne et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til de som bare søker informasjon om temaet, har Makrellterne blitt et referansepunkt i den aktuelle debatten. For bedre å forstå Makrellterne og dens implikasjoner, er det avgjørende å analysere ulike perspektiver og studier utført på det. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Makrellterne, og utforske dens opprinnelse, utvikling og innvirkning på samfunnet. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap om Makrellterne!
Makrellterne blir 32–39 cm lang og veier 97–146 g, mens vingespennet utgjør 72–83 cm.[3]
Fjærdrakten er i hovedsak lysegrå og hvit.[3] Arten har dypt kløftet hale der ytterfjæra blir 6–9 cm lange.[3] Ellers har makrellterna sort hodekappe, som rekker fra nebbet og ned til i underkant av øynene langs sidene og til ned mot ryggen i nakken, og et oransjerødt spisst nebb som er sort ytterst, men spissen kan være mindre uttrykt midt på sommeren. Undersiden er lysegrå.[3]
Makrellterne er en utpreget trekkfugl, og fugler som hekker i Europa overvintrer utenfor kysten til de vestlige og sørlige delene av Afrika.
Arten opptrer langs hele norskekysten,[2] men er mest vanlig i Sør-Norge og gradvis mer fåtallig til lenger nord man kommer. Den hekker også i innlandet, spesielt i de store innsjøene. I Norge er det anslått at det hekker rundt 10 000—20 000 par.
Makrellterne lever av små fisk, som den enten finner ved kysten, eller i ferskvann. Enkelte krepsdyr og insekter blir også spist av makrellterne.
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
^abcdArnold, J. M., S. A. Oswald, I. C. T. Nisbet, P. Pyle, and M. A. Patten (2020). Common Tern (Sterna hirundo), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.comter.01
^Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
^Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/