Maharajá (fra sanskrit māha "stor" og rājā "konge" [ 1 ] ), ofte skrevet på engelsk som marajá , var en kongelig tittel som betyr " stor konge " brukt av noen monarker i India . [ 2 ] På grunn av overfloden av lokale høvdinger kalt "maharajas", ble tittelen noen ganger kombinert med mer eksklusive. Den tilsvarende tittelen for en kvinne er Maharani [ 3 ] eller Rani . [ 4 ]
I noen tilfeller kan det forstås som høyere i rang enn rajah , men begrepene byttes ofte. [ referanse nødvendig ] Det tilsvarer også raná eller zamindar . Strengt tatt betyr marajá "stor konge" (konge blant konger, eller keiser), men det brukes om hverandre for konger, borgermestre i kommuner, brahminprester , sanniasis - tiggere - kjærlig, og refererer til deres åndelige "makt". [ referanse nødvendig ]
Ordet mahārāja er en typisk sanskrit karmadhāraya-sammensetning av begrepene mahānt- "stor" og rājan "konge"), ord som deler indoeuropeisk etymologi med de latinske ordene magnum og rex . [ 5 ] På grunn av innflytelsen fra sanskrit i vokabularet til de fleste språk på det indiske subkontinentet og Sørøst-Asia , finnes begrepet i mange indo -ariske og dravidiske språk . Opprinnelig ble denne tittelen bare brukt av de som styrte veldig store regioner med mindre sideelv herskere under deres styre, men fra middelalderen ble den brukt av andre hinduistiske monarker i mindre regioner som stammet fra eldgamle maharajaer.
Uttalen var muligens [məɦɑːɾɑː'ʑa] (omtrent /majáa raashá/). [ referanse nødvendig ]
I moderne indiske språk (som hindi ) har ordet mistet sin siste stavelse, og uttales /majarash/. [ referanse nødvendig ]
På spansk er dens spanskiserte stavemåten, «marajá», veldig vanlig, en gyldig form [ 6 ] som vises i RAE-ordboken fra 2014 , selv om det er indikert at formen «foretrukket i tilbedelse» er «maharajá», [ 7 ] For det feminine, "marajaní" brukes så vel som "maharajaní". [ 6 ]
Det er bemerkelsesverdig at den etablerte spanske uttalen av marajá (enten som marajá eller med den stumme hache av maharajá), høres veldig annerledes ut enn hvordan den uttales i Asia hvor den høres ut / mɑːhəˈrɑːdʒə /, mer lik «maja-ráya», selv om den siste vokalen er vanligvis elided.
Fram til 1947 , da India fikk uavhengighet fra det britiske imperiet (som inkluderte dagens Pakistan ), hadde det rundt 600 fyrste stater , hver med sin egen hersker. Hvis han var hindu , ble han kalt «rāja» (/utslett/: 'konge') eller «thākura» —/tjákur/: 'bedårende guddom, respektabel person'; på engelsk Tagore (som i tilfellet med Rabindranāth Tagore . Hvis regenten var muslim , ble han kalt en " nabb ".