Løvetamarin

I Løvetamarin-verdenen er det uendelige aspekter og detaljer som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Løvetamarin fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten gjennom historie, vitenskap, musikk, kunst eller et hvilket som helst annet felt, fortsetter Løvetamarin å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og kulturer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Løvetamarin, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på dagens samfunn. Fra begynnelsen til i dag har Løvetamarin satt et uutslettelig preg på historien og vil garantert forbli relevant for fremtidige generasjoner.

Løvetamarin
Løvetamarin i Kristiansand Dyrepark
Nomenklatur
Leontopithecus rosalia
Linnaeus, 1766
Populærnavn
Løvetamarin, løveape
Hører til
Cebidae,
Primater
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Økologi
Habitat: mata atlântica
Utbredelse: Brasil

Løvetamarin (Leontopithecus rosalia) er en vestape i gruppen silkeaper, som opprinnelig holder til i det sørøstre Brasil. Den er ca. 40 cm lang (pluss tilsvarende hale), veier 600–700 gram og kan nå en alder på 10-15 år. Løvetamarin (eller løveape) er den største av de såkalte silkeapene.

Løvetamarin er en dagaktiv ape som lever i trær, og spiser insekter, edderkopper, padder, egg, små virveldyr, skudd, frukter og blader. Ulike de fleste aper har den klør i stedet for negler. Hanner og hunner ser helt like ut, den er altså ikke dimorf. Hunnene går drektige i 5 måneder.

Arten lever i familiegrupper, og holder til høyt oppe trekronene – om lag 30 meter oppe eller mer. Den er truet av skogshogst, og finnes bl.a i Ålborg Zoo og Kristiansand Dyrepark. I vill tilstand er det bare 200–300 individer igjen.

Løvetamarin har gyllen manke og hode, men lys gyllen til hvit kropp. Arten likner den nære slektningen (varianten) Gyldenhode-løvetamarin (Leontopithecus rosalia chrysomelas), men sistnevnte har svart kropp og gyllen manke.

Referanser

  1. ^ Kierulff, M.C.M., Rylands, A.B. & de Oliveira, M.M. 2008. Leontopithecus rosalia. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 11. april 2014.

Eksterne lenker