I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kåltistel, og ta for oss forskjellige aspekter og perspektiver knyttet til dette emnet. Fra dens opprinnelse og historie, til dens implikasjoner i dagens samfunn, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som lar oss forstå betydningen og relevansen av Kåltistel i vår kontekst. Gjennom ulike undersøkelser og vitnesbyrd vil vi gi en stemme til eksperter og personer knyttet til Kåltistel, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon om dette temaet. På samme måte vil vi reflektere over dens innvirkning på ulike områder, og vi vil utforske mulige fremtidige scenarier knyttet til Kåltistel.
Kåltistel | |||
---|---|---|---|
kåltistel
| |||
Nomenklatur | |||
Cirsium olecraceum (L.) Scop. | |||
Populærnavn | |||
kåltistel[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Asterales | ||
Familie | Kurvplantefamilien | ||
Slekt | Cirsium | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | fra vestlige Mellom-Europa (Frankrike) øst til vestligste Sibir |
Kåltistel (latin: Cirsium olecraceum) er en flerårig plante i kurvplantefamilien.
Den er en storvokst art og kjennetegnes ved at blomstene er omgitt av store bleke gulgrønne blader rundt blomsterhodene. Stilken, som er uten torner er vanligvis ugrenet og kan bli opptil en og en halv meter høy. Bladene er myke, med brede fliker og bladkantene er hele eller sagtannede, med myke torner.
Kåltistel blomstrer fra juli til september med vanligvis lysegule blomster. I sjeldne tilfeller kan blomstene også være mørkrødfiolette. Planten er lett å kjenne igjen og den kan også danne hybrider med flere av de andre tistelartene.
Kåltistel trives på fuktig mark i enger, ved bekker og i fuktig skog. Den kan også noen ganger dukke opp på kulturmark som åkerkanter, skrotmark og veikanter.
Det latinske navnet c. olecraceum stammer fra det latinske ordet olus som betyr grønnsak. Arten er spiselig og har blitt brukt til mat i land som Russland, India og Japan.
I Norge er kåltistel hovedsakelig funnet på Østlandet og mer sjelden langs kysten nord til Troms. Den er i tilbakegang her i landet og flere forekomster registrert tidlig på 1980-tallet ser ut til å være borte. Kåltistel vurderes nå som nær truet på Rødlista.