Kveinhavre
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kveinhavre. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Kveinhavre spilt en avgjørende rolle på ulike områder av dagliglivet. Gjennom historien har Kveinhavre vært en kilde til inspirasjon, kontemplasjon og debatt, og har generert en betydelig innvirkning på måten folk oppfatter verden rundt seg på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Kveinhavre, fra dens røtter til dens utvikling i dag, og gi et komplett og berikende innblikk i dette spennende emnet. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Kveinhavre!
| Kveinhavre | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Trisetum subalpestre (Hartm.) Neuman | |||
| Populærnavn | |||
| kveinhavre[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | grasfamilien | ||
| Slekt | gullhavreslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på elvegrus og berghyller | ||
| Utbredelse: | Nord-Skandinavia, Sibir | ||
Kveinhavre (Trisetum subalpestre) er en art i grasfamilien. I Norge vokser den bare noen få plasser i Troms og Finnmark.
Den blir mellom 15–30 cm høy og vokser i glisne tuer. Stråene er glatte, noe som skiller arten fra svartaks (Trisetum spicatum). Kveinhavre vokser på berg med sprut fra fosser og elver og i flomsonen langs større elver.[3][4]
Kveinhavre har hatt forekomster ved tre vassdrag i Nord-Norge: Reisavassdraget i Nordreisa, Alta-Kautokeinovassdraget i Alta/Kautokeino og ved vestre Jakobselva i Vadsø. Over 80 prosent av de kjente, største og mest reproduserende forekomstene ble neddemt eller sterkt redusert ved reguleringen av Alta-Kautokeinovassdraget.[2][5]
Planten finnes også ved bredden av Könkämäälven på grensa mellom Sverige og Finland og langs den svenske Luleälven. Fra de skandinaviske forekomstene er det mer enn 2000 km til de nærmeste funnstedene i Sibir, som er ved bredden av Jenisej og i Sajanfjellene. Arten har en spredt utbredelse i Sibir og er svært sjelden også der. I russisk litteratur brukes ofte det vitenskapelige navnet Trisetum agrostideum om denne arten.[2][4][6]
Kveinhavre er fredet i Norge. Den har status sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015.[2]
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022.
- ^ a b c d Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av kveinhavre Trisetum subalpestre som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 861. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ a b «Venhavre». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 30. november 2019.
- ^ G. Arnesen m.fl. (2013). «Truede karplanter i Reisaelva og Altaelvas dalfører – søk etter nye forekomster i 2012 og 2013». Ecofact rapport (261). ISSN 1891-5450. Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 30. november 2019.
- ^ R. Elven m.fl. (red.) Kveinhavre i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 30. november 2019.
Eksterne lenker
- (en) kveinhavre i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kveinhavre hos Artsdatabanken
- (sv) kveinhavre hos Dyntaxa
- (en) kveinhavre hos NCBI
- (en) kveinhavre hos Panarctic Flora
- (en) kveinhavre hos The International Plant Names Index
- (en) kveinhavre hos Tropicos
- Trisetum subalpestre – detaljert informasjon på Wikispecies
