Klinisk

I dag er Klinisk et tema som vekker stor interesse i samfunnet, siden det berører et stort antall mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Klinisk vært gjenstand for debatt og studier av eksperter på området. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Klinisk, fra dens årsaker og virkninger til de mulige løsningene som er foreslått for å løse dette problemet. Gjennom en omfattende analyse vil vi søke å belyse dette temaet og gi en bredere og klarere visjon om påvirkningen det har på miljøet vårt.

Klinisk, betyr det som foregår i klinikk, f.eks en avdeling på et sykehus. Det omfatter alt som er direkte rettet mot pasienten, uten å trekke inn laboratorieundersøkelser og liknende. Å jobbe klinisk vil derfor si at man ikke sitter på et kontor og leser seg til kunnskap, men at man observerer og samhandler med pasienten.[1][2]

Eksempel på bruk av klinisk:

Klinisk diagnose, man stiller en diagnose kun basert på det man observerer, den baseres ikke på laboratorieresultater.

Klinisk psykologi, psykologisk vitenskap og praksis som tar seg av forebygging, kartlegging, forståelse og behandling av mennesker med psykologiske problemer.

Klinisk utprøving, et system der man tester f.eks. medisiner på to likeartede grupper, der den ene gruppen får virksom medisin og den andre gruppen får tabletter uten virkning (placebo). Etter et gitt tidsrom sammenlikner man gruppenes resultater.

Referanser

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 1. april 2020. 
  2. ^ Ulrik Malt (2014) klinisk hentet: https://sml.snl.no/klinisk
Autoritetsdata