Nå for tiden har Kontor blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Kontor vært gjenstand for debatter, forskning og analyser innen ulike områder som vitenskap, kultur, politikk og samfunn. Dette fenomenet har generert en rekke konsekvenser som har påvirket måten folk oppfatter og nærmer seg Kontor i deres daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Kontor og dens relevans i den nåværende konteksten, og gi en detaljert og uttømmende analyse som lar leseren bedre forstå dette fenomenet og dets implikasjoner i dagens samfunn.
Kontor kan vise til et fysisk lokale, en organisatorisk enhet eller en gruppe mennesker som arbeider på et kontor. Ordet kontor er avledet fra konto som kommer fra latin computare som betyr å telle sammen.
Et kontor kan være arbeidsrom for en person eller personer som i hovedsak har skrive og/eller regnearbeid. Man kan for eksempel ha eget kontor, bli kalt inn på sjefens kontor eller arbeide i et kontorlandskap. Kontor henviser i denne betydningen gjerne til et administrasjonslokale hvor det arbeides med administrasjon, bokføring og planlegging. For eksempel kan vi ha tegnekontor, lønningskontor og personalkontor.
Et kontor kan være et lokale for tjenesteytende viksomhet som for eksempel legekontor, billettkontor, ekspedisjonskontor, lagskontor, trygdekontor, velferdskontor, eller et administrasjonslokale i en bedrift.
Et kontor kan være en avdeling eller en del av en avdeling i et departement eller annen større offentlig institusjon, som for eksempel Statsministerens kontor eller ordførerkontoret.
Det finnes flere kontortyper. De mest kjente omtales som cellekontor og kontorlandskap.[1] De senere årene har det i tillegg dukket opp flere former som teamkontor, aktivitetsbaserte arbeidsplasser, fast plass / free seating, hjemmekontor og fjernarbeid / satelittkontor.