I dag har Klåved blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Klåved fått større betydning i dagens samfunn. Enten det er en historisk figur, et aktuelt emne eller en ikonisk dato, har Klåved fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Klåved på forskjellige områder, så vel som dens relevans i dag og dens projeksjon inn i fremtiden.
Klåved | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Myricaria germanica (L.) Desv. | |||
Populærnavn | |||
klåved[1] (klåris) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | nellikordenen | ||
Familie | tamariskfamilien | ||
Slekt | klåvedslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() NT —
Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | langs elver med varierende vannføring | ||
Utbredelse: | Eurasia |
Klåved (Myricaria germanica), også kalt klåris og tidligere hærbúa, er en liten busk i tamariskfamilien. Arten er den eneste i tamariskfamilien som forekommer i Norge.[3] Klåved er kommuneblomst i Melhus.[3]
I Norsk rødliste for arter vurderes arten som nær truet på grunn av vassdragsreguleringer, forbygninger og gjengroing med lupiner.[2]