I dagens verden har Katharina de’ Medici blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien, dens betydning i det vitenskapelige feltet eller dens innflytelse på kulturen, har Katharina de’ Medici fanget oppmerksomheten til akademikere, vitenskapsmenn, entusiaster og nysgjerrige. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Katharina de’ Medici, fra opprinnelsen til dens innvirkning i dag, og analysere implikasjonene og relevansen i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi undersøke dets forhold til andre temaer og dets utvikling over tid, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av Katharina de’ Medici.
Katharina de’ Medici Dronning av Frankrike | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. apr. 1519[1]![]() Firenze (Den florentinske republikk)[2][3][4] | ||
Død | 5. jan. 1589[5][6][7][8]![]() Slottet i Blois (Kongeriket Frankrike) | ||
Beskjeftigelse | Regent ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Henrik II av Frankrike (1533–1559) (bryllupssted: Marseille)[9][3][10][11] | ||
Far | Lorenzo II av' Medici[1][3][10] | ||
Mor | Madeleine de la Tour d'Auvergne[3] | ||
Søsken | Alessandro de' Medici Antonio de' Medici | ||
Barn | 10 oppføringer
Frans II av Frankrike[9][12][10]
Elisabeth av Valois[9] Claude av Valois Louis av Valois Karl IX av Frankrike[9] Henrik III av Frankrike[9] Margrete av Valois[9][13] François-Hercule av Valois Victoria av Valois Joan av Valois | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
Utmerkelser | Gylne rose | ||
Fyrstehus | Huset Valois og huset Medici | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Katharina de' Medici (fransk: Catherine de Médicis, 1519–1589) var dronning av Frankrike ved sitt ekteskap med kong Henrik II, ble selv mor til to dronninger og tre konger, deriblant Karl IX og Henrik III, og var i flere tiår den mektigste kvinnen i Frankrike,[14] og trolig i hele Europa.[15]
Hun kjente til politisk maktspill hjemmefra, oppvokst som datter av Lorenzo II de' Medici, hertug av Urbino, og Madeleine de la Tour d'Auvergne, grevinne av Boulogne. I Frankrike spilte hun de stridende hugenottene og katolikkene ut mot hverandre i det hun mente var statsmaktens interesse, og står i historiens lys som en av de hovedansvarlige for massakren i Paris i 1572, den såkalte Bartolomeusnatten.
Katharina ble født i Medici-palasset i Firenze; men tre uker senere var begge foreldrene døde. Pave Leo X tilhørte selv Medici-familien, og fikk spedbarnet hentet til Roma, der hun vokste opp hos sin fars søster Clarice Strozzi (1489–1528), pave Leos niese, som selv fikk ti barn i sitt ekteskap. I 1523 kom nok en Medici på pavestolen, Clemens VII.[16]
I 1533 ble den 14 år gamle Katharina giftet bort av pave Clemens, som del av en strategisk allianse mellom Italia og Frankrike. Brudgommen var Henrik II av Frankrike, nesteldste sønn av Frans I og dronning Claude. «Jeg fikk piken uten noen medgift!» klaget hennes opprørte svigerfar da pave Paul III nektet å betale medgiften pave Clemens hadde fristet med.[17]
Under den franske versjonen av navnet sitt, Catherine de Médicis,[18] var hun dronninggemalinne som hustru av Henrik II fra 1547 til 1559. Han var nært knyttet til sin 20 år eldre elskerinne, enken Diane de Poitiers, som øvet stor innflytelse over ham. I 1552 konstituerte han likevel Katharina til regent mens han var opptatt med beleiringen av Metz. Hennes innsats ble også rost etter den spanske seieren ved Saint-Quentin i Picardie i 1557[19] som fikk kong Filip II av Spania til å bygge slottet El Escorial.[20]
Katharina tegnet selv påbygg til flere slott, som Tuileriene og det som regnes som hennes mesterverk, slottet Chenonceaux[21] som hun tok beslag i etter sin manns død; slottet tilhørte hans elskerinne Diane.[22]
Henriks død sendte Katharina inn på den politiske arena som mor til den skrøpelige femten år gamle sønnen Frans II. Da han døde i 1560, ble hun regent på vegne av sin ti år gamle sønn Karl IX og fikk omfattende makt. Etter at Karl IX døde i 1574, spilte Katharina en nøkkelrolle i styret til sin tredje sønn, Henrik III. Han gjorde seg uavhengig av hennes råd først de siste månedene hun levde.[23]
Katharinas tre sønner styrte i en tid da bortimot konstant religionskrig og borgerkrig herjet i Frankrike. Problemene monarkiet sto overfor, var komplekse og utfordrende, men Katharina greide å opprettholde monarkiet og få statsinstitusjonene til å fungere selv på et minimalt nivå. I starten inngikk hun kompromisser med de opprørske protestantiske hugenottene, men forstod aldri hva som drev deres reformbevegelse. Senere gikk hun over til å forfølge dem.[24] Hun klandres for forfølgelsen av hugenottene som kulminerte i Bartolomeusnatten i 1572, hvor tusenvis ble myrdet i hele Frankrike.[25] Bevis for hennes hensynsløshet finnes i brevene hennes.[26]
Virkningen av borgerkrigene begrenset alltid makten hennes, så hennes politikk kan forstås som desperate grep for å holde Valois-monarkiet på tronen for enhver pris, og hennes støtte til kunstartene som et forsøk på å glorifisere et monarki med prestisje og omdømme i fritt fall.[27][28] Uten Katharina er det usannsynlig at hennes sønner hadde blitt sittende som konger.[29]
Sammen med Henrik II fikk Catherine de Medici 10 barn, og hele 7 av dem levde til voksenalder: