Kappløpet mot havet
I dag er Kappløpet mot havet et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Kappløpet mot havet blitt et stadig mer tilstedeværende tema i livene våre, enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan. Meningene om Kappløpet mot havet er varierte og omdiskuterte, noe som gjør studiet og forståelsen avgjørende for å forstå verden vi lever i. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Kappløpet mot havet, og analysere dens innvirkning, evolusjon og relevans i ulike sammenhenger.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Kappløpet mot havet | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Vestfronten, første verdenskrig | |||||||
 Vestfrontens endepunkt mot havet, ved Nieuwpoort i Belgia | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Frankrike Storbritannia |  Tyskland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Joseph Joffre John French | Erich von Falkenhayn | ||||||
 | |||||||
| Vestfronten | |
|---|---|
| Belgia ( • Liège • Namur) Grensene ( • Mons) • Den store retretten ( • Marne) • Antwerpen • Kappløpet mot havet ( • Ypres1) • Artois1 • Champagne1 • Hartmannswillerkopf • Neuve Chapelle • Ypres2 • Artois2 • Champagne2 • Loos • Artois3 • Verdun • Somme • Arras • Aisne2 • Champagne3 • Messines • Passchendaele • La Malmaison • Slaget ved Cambrai • Våroffensiven • Hundredagers offensiven |
Kappløpet mot havet er en betegnelse på de tidligste, mobile fasene av kampene på Vestfronten under Første verdenskrig.
Kappløpet gikk gjennom det nordlige Frankrike og Belgia, fra midten av september da tyskerne hadde vunnet slaget om grensene og fram til slutten av det første slaget ved Ypres 22. november 1914. Under kappløpet mot havet forsøkte de tyske styrkene å nå de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, som var hovedforsyningshavner for den britiske ekspedisjonsstyrken.
Området mellom Aisne og havet var nesten tomt for militære styrker da disse var stasjonert ved grensene. Under den tyske framrykkingen forsøkte partene å gå rundt hverandres flanker, samtidig med at nye tropper ble ført frem langs jernbanelinjene. Til slutt nådde de tyske styrkene havet nådd i Flandern, og en sammenhengende, stillestående, frontlinje strakk seg da fra Sveits til Belgia.
Da slaget ved Ypres stoppet den tyske framrykningen, gikk krigen over i den skyttergravskrigen som preget kamphandlingene på dette frontavsnittet resten av krigen.
