Neuilly-sur-Seine-traktaten
Temaet for Neuilly-sur-Seine-traktaten er ekstremt relevant i dagens samfunn, siden det påvirker ulike aspekter av dagliglivet betydelig. Fra dens innflytelse på økonomien til dens innvirkning på folks følelsesmessige helse, vekker Neuilly-sur-Seine-traktaten bred interesse og vekker konstant debatt. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene knyttet til Neuilly-sur-Seine-traktaten, analysere opprinnelsen, utviklingen og mulige løsninger for å møte utfordringene den utgjør. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å tilby en helhetlig visjon om Neuilly-sur-Seine-traktaten og dens innvirkning på vår nåværende virkelighet, med det formål å oppmuntre til kritisk og konstruktiv refleksjon rundt dette temaet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Neuilly-sur-Seine-traktaten ble inngått i den franske byen Neuilly-sur-Seine 27. november 1919, og avsluttet første verdenskrig for Bulgaria og bestemte landets grenser mot Serbia, Kroatia, Hellas og Tyrkia.
Traktatens bestemmelser
Bulgaria måtte avstå alt erobret territorium som ble erobret under krigen. Romania fikk tilbake Sør-Dobrudsja og Hellas sikret seg kyststrekningen mot Egeerhavet. Bulgaria måtte anerkjenne den nye staten, Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, som senere kalte seg Kongeriket Jugoslavia.
- Vest-Thrakia kom under Trippelententens administrasjon, og dermed også den viktige havnebyen Dedeağaç (i dag: Alexandroúpoli). Slik mistet Bulgaria adgangen til Egeerhavet til Hellas.
- Caribrod (i dag: Dimitrovgrad), områder langs elvene Timok og Strumitsa helt vest i landet kom under kontroll av det nye Kongeriket Jugoslavia, som Bulgaria måtte anerkjenne. Tilsammen utgjorde dette et areal på 1 545 km² i det som er dagens Serbia og 1 028 km² i det som er dagens Nord-Makedonia.
- Grensen mot Romania ble tilsvarende grenen fra 1913 som følge av București-traktaten etter den andre Balkankrigen.
Bulgaria måtte også betale krigserstatninger på 2250 millioner gullfranc og redusere sin hær til bare 22 000 soldater. Bulgarerne betegnet resultatet av fredsavtalen som «den andre nasjonale katastrofen».
Eksterne lenker
- (en) Treaty of Neuilly-sur-Seine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
