I våre dager har Kanadarøye blitt et tema av stor betydning i dagens samfunn. Med fremskritt av teknologi og rask globalisering har Kanadarøye blitt et stadig mer aktuelt diskusjonstema på ulike områder. Enten på den sosiale, politiske, økonomiske eller miljømessige sfæren, representerer Kanadarøye et vendepunkt som har markert et før og etter i måten samfunnet utvikler seg på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kanadarøye, fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på det globale landskapet.
Kanadarøye | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Salvelinus namaycush (Walbaum, 1792) | |||
Populærnavn | |||
kanadarøye[1] (canadarøye) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Underrekke | Virveldyr | ||
Klasse | Strålefinnefisker | ||
Orden | Laksefisker | ||
Familie | Laksefamilien | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
![]() HI — Høy risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | limnisk | ||
Utbredelse: | Nord-Amerika |
Kanadarøye (Salvelinus namaycush) er en fisk i laksefamilien. Arten tilhører samme slekt som arktisk røye og bekkerøye. Den hører naturlig hjemme i det nordlige Nord-Amerika, fra Alaska gjennom Canada til de store sjøene nord i USA. Kanadarøye er dessuten satt ut mange andre steder i verden for sportsfiske, blant annet i Trøndelag og på Østlandet i Norge.
Kanadarøye kan ifølge Page & Burr (2011) bli opp mot 150 cm lang, men blir mer typisk omkring 50 cm.[3] Maksimum publisert vekt er 32,7 kg.[3]
Kanadarøye lever hele livet i innsjøer, og foretrekker kalde og dype sjøer. Ungfisken lever av larver og dyreplankton, men den vokser fort og går tidlig over til fiskeføde hvis det er tilgjengelig.[4]
Norsk sportsfiskerekord fram til 2016 var et eksemplar på 6,82 kg, tatt i Lutvann, Oslo den 29.4.2004[5]. Ny rekord ble satt den 1. juni 2016 med en fisk på 10,2 kilo, fanget i Kvesjøen i Trøndelag.[6] Rekorden ble slått på nytt den 6. juni 2017, da Kjell C. Rambech fanget en fisk på 103 cm og 10,36 kilogram.[7]
I Fremmedartslista er den gradert til høy risiko på grunn av begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]