Axel Revold
I våre dager er Axel Revold et tema med stor relevans i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Axel Revold blitt svært viktig på ulike områder av dagliglivet. Fra arbeidsverdenen til den personlige sfæren er Axel Revold et tema som har skapt ulike debatter og motstridende meninger. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Axel Revold og analysere dens innvirkning på dagens verden. Fra dets opprinnelse til dets utvikling over tid, er Axel Revold et tema som aldri slutter å overraske oss og utfordre vår tro og perspektiver.
| Axel Revold | |||
|---|---|---|---|
 Axel Revold i Kunstnerforbundet 1946 | |||
| Født | 24. des. 1887[1][2][3][4] Ålesund | ||
| Død | 11. apr. 1962[1][5][3][4] (74 år) Bærum (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, professor, illustratør | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Irmelin Revold (1929–1962)[6] | ||
| Barn | Dagny Hald Reidar Revold Helge Revold Sven Revold | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull[7] Prins Eugen-medaljen (1955) Kommandør av Dannebrogordenen[7] Kommandør av St. Olavs Orden (1955)[7] Ridder av Æreslegionen[7] | ||
.jpg)
Axel Julius Revold (1887–1962) var en norsk maler.
Kunstnerisk bakgrunn og arbeid
Axel Revold utdannet seg ved Statens Tegneskole i Kristiania fra 1906 til 1908) som elev under Henrik Sørensen. Han gikk deretter i lære hos Henri Matisse i Paris fra 1908 til 1910. Revold debuterte på Høstutstillingen i 1910.
.jpg)
Inspirert av naturen i Nord-Norge, kombinert med kubisme, ble han oppfattet som modernist. Axel Revold var med å innlede, og lede, den såkalte freskoepoken i norsk kunst sammen med Per Krohg og Alf Rolfsen. Freskene i «Frescohallen» i Bergen børs (hotell fra 2017) ble malt i tidsrommet fra 1921 til 1923.[8][9][10]
I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[11]
Senere, med Per Krohg, malte han trappeveggene i Universitetsbiblioteket i Oslo i 1933, og i 1950 bidro han med fresker til Oslo rådhus.[12]
Revold var professor på Statens kunstakademi fra 1925 til 1946,[13] og drev under andre verdenskrig undervisning i Det Illegale Akademi. Ellers drev han egen malerskole med John Savio blant elevene. Revolds «Fiskevær i Lofoten» ble trykket på norske femkronerssedler fra 1955 til 1963. Han var initiativtager til kunstnerhuset i Svolvær.
Slekt og familie
Axel Revold var sønn av kjøpmannen Julius Revold (1855–1927) og Johanne Hjelpsten (1854–1907). De bodde i Narvik fra 1900 til 1906.
Fra 1915 til 1928 var Axel gift med Ingrid Müller (1897–1959, se Müller (slekt)). Sammen fikk de Reidar Revold (1918–1973) som ble kunsthistoriker, og Sven Revold (1919–1988) som danset og malte.
I sitt andre ekteskap fra 1929 var han gift med Irmelin Nansen (1900–1977), datteren til Eva Nansen og polarhelten Fridtjof Nansen (se for øvrig slekten Heiberg). Irmelin og Axel fikk datteren Dagny Hald (1936–2001) som ble keramiker og grafiker, og sønnen Helge Revold (1931-2015) som ble kunstmaler. Både kona Irmelin og sønnen Sven (fra Axel Revolds første ekteskap) gikk på Axel Revolds tegneskole på slutten av 1930-tallet.
Verv og premier
- ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946 og kommandør 1955
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- kommandør av Dannebrogordenen, Finlands Vita Ros' orden og den svenske Nordstjärneorden
- ridder av den franske Æreslegionen og Officer de l'instruction publique.
Verker av Axel Revold (utvalg)
-
Axel Revold med maleri ca. 1935. -
Axel Revold ved sitt portrett av svigerfaren Fridtjof Nansen ca. 1935. -
Axel Revold laget kartongen til dette billedteppet som henger i Oslo rådhus. Teppet ble vevet av Ulrikke Greve.
Referanser
- ^ a b Revold, Axel
- ^ Le Delarge, oppført som Axel REVOLD, Delarge-ID 5318_artiste_REVOLD_Axel
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2234352, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Axel Julius Revold, Norsk biografisk leksikon ID Axel_Revold, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Axel_Revold
- ^ nkl.snl.no
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon ID Axel_Revold, besøkt 15. august 2023
- ^ «Frescohallen – Kunsthistorie». www.kunsthistorie.com. Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Slik ble kunstskatten i Bergen Børs til». www.bt.no. 10. august 2020. Besøkt 28. januar 2024.
- ^ «Nytt luksushotell åpnet i det gamle Bergen Børs-bygget». www.bt.no. 26. april 2017. Besøkt 28. januar 2024.
- ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»
- ^ «Det store løftet : rådhuset i Oslo». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. H. Aschehoug & Co. 2000. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Kunstakademiets professorer gjennom 75 år : Nasjonalgalleriet 23. mai-1. juli 1984 side 10
Eksterne lenker
- (en) Axel Revold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Axel Revold» i Norsk biografisk leksikon