Joseph Losey

I dagens verden har Joseph Losey blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Joseph Losey blitt et tema for konstant interesse og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Joseph Losey satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Joseph Losey og analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til transformasjonen over tid, fortsetter Joseph Losey å være et tema av interesse og relevans, og vekker nysgjerrigheten til både forskere, akademikere og entusiaster.

Joseph Losey
FødtJoseph Walton Losey
14. jan. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
La Crosse[5][6]
Død22. juni 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
London[7][8]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent, sceneinstruktør, regissør Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes (1972–1972) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDartmouth College
Harvard University
La Crosse Central High School
EktefelleDorothy Bromiley (1956–) (avslutningsårsak: skilsmisse)[9]
NasjonalitetUSA
GravlagtPutney Vale Cemetery[8]
UtmerkelserGullpalmen (1971)
César-prisen for beste film (1977) (for verk: Monsieur Klein, tema for: 2nd César Awards)
Jean-Le-Duc award
David di Donatello-prisen for beste produsent

Joseph Walton Losey (14. januar 1909 i La Crosse i Wisconsin i USA22. juni 1984 i London i England) var en amerikansk filmregissør.[10]

Han begynte som teaterinstruktør, filmdebuterte med fabelen Gutten med det grønne håret, 1948) og lagde en nyinnspilling av Fritz Langs M (1951). Han ble offer for mccarthyismen i Hollywood og bosatte seg i 1952 i Storbritannia. Her lagde han først kriminalfilm, bl.a. I lokkeduens nett (1956) og Omkapp med tiden (1957). Han vant gradvis et navn som instuktør, bl.a. gjennom science fiction-filmen De fordømte (1961) og den freudiansk inspirerte Eva (1962). Stor kritikersuksess fikk den kompromissløse Tjeneren 1963 med Dirk Bogarde som tjeneren som overtar makten. Ulykkesnatten (1967) var et samarbeidsprosjekt med forfatteren Harold Pinter, og Budbringeren (1970) en historie fra århundreskiftets England. Henrik Ibsen-filmatiseringen Et dukkehjem (1973) ble spilt inn på Røros med Jane Fonda som Nora. Losey fikk stor oppmerksomhet med Don Giovanni (1979), en påkostet filmatisering av Mozarts opera med operasangere i rollene.

Filmografi (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Losey, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013120, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038561
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  6. ^ theaterencyclopedie.nl
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118574493, besøkt 21. juli 2015
  8. ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024
  9. ^ The Daily Telegraph, «Dorothy Bromiley, actress who dropped out of drama school to star in a Hollywood comedy – obituary», utgitt 26. juni 2024
  10. ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2019. 

Eksterne lenker