I dagens verden har Joseph Losey blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Joseph Losey blitt et tema for konstant interesse og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Joseph Losey satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Joseph Losey og analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til transformasjonen over tid, fortsetter Joseph Losey å være et tema av interesse og relevans, og vekker nysgjerrigheten til både forskere, akademikere og entusiaster.
Joseph Losey | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Joseph Walton Losey 14. jan. 1909[1][2][3][4] ![]() La Crosse[5][6] | ||
Død | 22. juni 1984[1][2][3][4]![]() London[7][8] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, sceneinstruktør, regissør ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Dartmouth College Harvard University La Crosse Central High School | ||
Ektefelle | Dorothy Bromiley (1956–) (avslutningsårsak: skilsmisse)[9] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Putney Vale Cemetery[8] | ||
Utmerkelser | Gullpalmen (1971) César-prisen for beste film (1977) (for verk: Monsieur Klein, tema for: 2nd César Awards) Jean-Le-Duc award David di Donatello-prisen for beste produsent | ||
Joseph Walton Losey (14. januar 1909 i La Crosse i Wisconsin i USA – 22. juni 1984 i London i England) var en amerikansk filmregissør.[10]
Han begynte som teaterinstruktør, filmdebuterte med fabelen Gutten med det grønne håret, 1948) og lagde en nyinnspilling av Fritz Langs M (1951). Han ble offer for mccarthyismen i Hollywood og bosatte seg i 1952 i Storbritannia. Her lagde han først kriminalfilm, bl.a. I lokkeduens nett (1956) og Omkapp med tiden (1957). Han vant gradvis et navn som instuktør, bl.a. gjennom science fiction-filmen De fordømte (1961) og den freudiansk inspirerte Eva (1962). Stor kritikersuksess fikk den kompromissløse Tjeneren 1963 med Dirk Bogarde som tjeneren som overtar makten. Ulykkesnatten (1967) var et samarbeidsprosjekt med forfatteren Harold Pinter, og Budbringeren (1970) en historie fra århundreskiftets England. Henrik Ibsen-filmatiseringen Et dukkehjem (1973) ble spilt inn på Røros med Jane Fonda som Nora. Losey fikk stor oppmerksomhet med Don Giovanni (1979), en påkostet filmatisering av Mozarts opera med operasangere i rollene.