Johann Schreck
I dagens verden har Johann Schreck fått udiskutabel relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunn, kultur eller politikk, har Johann Schreck blitt et konstant samtaleemne. Dens innflytelse strekker seg til alle aspekter av livet, og genererer motstridende meninger og konstant debatt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden viktigheten av Johann Schreck, analysere dens implikasjoner og dens rolle i den moderne verden. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå hvordan Johann Schreck har formet vår virkelighet og hva dens fremtidige projeksjon er.
| Johann Schreck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1576[1][2][3][4] Bingen | ||
| Død | 11. mai 1630[1] Beijing[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, naturviter, botaniker, astronom, oversetter | ||
| Utdannet ved | Universität Altdorf Universitetet i Padova Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Zhalan | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale dei Lincei (1611–) | ||
Johann Schreck, latinisert Terrentius, kinesisk: 鄧玉函, pinyin: Dèng Yùhán, eller Deng Yuhan Hanpo eller Deng Zhen Lohan (født i 1576 i Bingen i bispedømmet Konstanz i Tyskland, død 11. mai 1630 i Beijing i Kina) var en misjonær i Kina tilhørende jesuittordenen og berømt botaniker og astronom.
Liv og virke
Han studerte språk (latin, gresk, kaldéisk) og var en av Galileo Galileis elever. Likesom Paracelsus dro han som vandrende lege rundt om i Europa. Han tilhørte sin tids mest kjente vitenskapsmenn og ble rett etter Galilei opptatt i det eksklusive «Academia dei Lincei» i Roma. Men ennå i samme år ga han avkall på en verdslig karriere og trådte inn i jesuittordenen den 1. november 1611.
Under hans teologistudium klarte kinamisjonens prokurator Nicolas Trigault å vinne ham for Kina i 1614. Han reiste deretter sammen Trigault rundt om i Europa (1616–1618) for skaffe matematiske instrumenter, vitenskapelige bøker og penger for Kina.
Den 17. april 1618 dro han sammen med blant annet Trigault og Johann Adam Schall von Bell fra Portugal, den 22. juli 1619 kom de til Macao. På grunn av en forfølgelse av misjonærer i Kina måtte Schreck forbli i to år i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[6]
Så virket han i Hangzhou, og fra 1523 i Beijing, der han som medarbeider til den katolske mandarinen Paul Xu Guangqi fikk som oppgave å revidere den kinesiske kalender. Den var i løpet av århundrene blitt mer og mer misvisende, og levde ikke lenger opp til keiserdømmets behov. I forbindelse med en solformørkelse kunne jesuittene bevise at deres beregningsmetoder var langt overlegne keiserhoffets tradisjonelle astronomer, og ved et dekret av 1. september 1629 forordnet Chongzhen-keiseren at kalenderen måtte reformeres.
Johann Schreck var den ledende kraft i dette kalenderarbeidet, som ble sluttført etter hans død, som Chongzhenkalenderen.
Sammen med pater Niccolò Longobardo utarbeidet Schreck og et kinesisk oversetterteam til å begynne med oversettelser av naturvitenskapelige europeiske bøker. Pater Schreck følte seg noe overveldet over kalenderreformens kompleksitet, og etter at han forgjeves hadde bedt om hjelp fra Galilei (som ikke besvarte hans brev), fikk han ved hjelp av jesuittene i Ingolstadt gode råd fra Johannes Kepler. Kepler tilsendte ham utførlige instruksjoner og to bind av hans nettopp publiserte «Rudolfinske tabeller». Men før Schreck klarte å bli ferdig med arbeidet, døde han, 57 år gammel. Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Hans etterfølger under kalenderrevisjonen var pater Johann Adam Schall von Bell.
Verker
- Medarbeider sammen Schall, Paul Xu Guangqi og Giacomo Rho ved Chongchen lishu (Chongzhen-keiserens kalender), senere kalt Xiyang lifa xinshu, 1634
- Taixi jenshen tushuo (Europeiske teorier om det menneskelige legeme), to bd., 1643
- Yuanxi qiqi tushuo luzui (Beskrivelse og forklaring av mekaniske instrumenter), tre bind, 1627
- Daze (trigonometri), to bind
- Ce tian yueshuo (Kompendium om de to sfærer), to bind, 1628
- Zhengqiu shengdu biao (Den riktige konstruksjon av sfæren)
- Huangchih zhudu biao (Om stjernetegnene, ekliptikk og eklipsene)
- Hungai tungxian tushuo (Kompendium med beregninger av soleklipser), tre bd
- Epistolium ex regno Sinarum ad mathematicos Europaeos missum, cum commentatiuncula Joan. Keppleri, 1630
- Thesaurus rerum medicarum novae Hispaniae, seu Plantarum, Animalium, Mineralium Mexicanorum Historia..., 1630
- Nova plantarum, animalium et mineralium Mexicanorum Historia, ... in volumen digesta, à Jo. Terentio, Jo. Fabro, et Fabio Columna..., to bd., 1651
Se også
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 104364971, besøkt 13. oktober 2015
- ^ OPAC SBN, SBN-identifikator CFIV124094, besøkt 9. oktober 2017
- ^ datos.bne.es, oppført som Ioannes Terentius, BNE-identifikator XX1135098, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Alvin, oppført som Johann Terrentius, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:15914
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015
- ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
Litteratur
- L. Carrington Goodrich & Chao-Ying Fang (red.): Dictionary of Ming Biography, 2 bd., New York/London: Columbia University Press 1976