Johan Grøn Lund

Johan Grøn Lund
Født28. okt. 1802[1]Rediger på Wikidata
Orkdal
Død1. mars 1858[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Ørland
BeskjeftigelseLensmann, fogd, politiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradExaminatus juris
NasjonalitetNorge
GravlagtØrland kirke
Stortingsrepresentant
1848–1850; 1851–1853
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Johan Grøn Lund (født 28. oktober 1802 i Orkdal, død 1. mars 1858 på Ørland) var en norsk embedsmann og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fra 1848 til 1853.[2]

Liv og virke

Bakgrunn

Johan Grøn Lund tilhørte på farssiden en gammel presteslekt som nedstammer fra Morten Olafssøn Lund, som var prest i Stod på 1600-tallet. Morsslekten var for en stor del offiserer. Faren var Hans Holst Lund, prest i Orkdal, senere på Ørland, der Johan vokste opp. Faren døde i 1817. Moren Cathrine Bygball Gaarder giftet seg på nytt med Knud Henrik Holtermann, eier av Storfosen gods. Morbroren Augustinius Meldal Gaarder ble sogneprest på Ørland.[3][4]

Johan hadde to søstre som vokste opp. Den ene ble gift med stefarens bror Cort Holtermann, løytnant, veiinspektør og eier av Balsnes på Ørland.[3][5] Den andre ble gift med Nils Rosing Parelius, som drev handelsstedet Hopsjø på Hitra.[3]

Ekteskap

Johan Grøn Lund giftet seg i 1827 med Parelius' søster Margrethe, som han fikk ti barn med.[3] Sønnen Rasmus Lund ble megler og den som begynte villautbyggingen på Singsaker i Trondheim,[3][6] og Knud Lund ble ingeniør og grunnlegger av rørleggerfirmaet K. Lund.[3][7] Datteren Catharine ble gift med forretningsmannen Claus Berg.[3]

Utdannelse, lensmann

Johan Grøn Lund tok «norsk» juridisk eksamen i 1824. Han ble utnevnt til lensmannsstillingen i Rissa og Stadsbygd i 1827, på Hitra i 1837 og så i Eidsvoll i 1851.[2][3][4]

Stortingsmann

Mens han var lensmann på Hitra, ble han ved stortingsvalget i 1847 valgt til stortingsmann for Søndre Trondhjems amt. I den første avstemningen på valgmannstinget ble det stemmelikhet mellom Lund og sittende stortingsmann Ole Soelberg. I omvalget seiret Lund klart.[8] Lund tok sete i Stortingets næringskomité. Han ble gjenvalgt ved stortingsvalget i 1850[9] og ble sekretær i næringskomiteen.[2] Lund trakk seg tilbake ved valget i 1853, og Lunds søskenbarn, sogneprest Rasmus Brochmann Parelius Gaarder ble den fra kystdistriktene som fikk flest stemmer, men ble ikke valgt.[10]

Fogd

I 1855 ble Lund utnevnt til fogd på Fosen med bolig på Brekstad.[2][3][4][11]

Han døde i 1858 og ble begravet fra Ørland kirke.[4][12]

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 561
  2. ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 561. 
  3. ^ a b c d e f g h i Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat (1947). Presteslekten Lund fra Stod (2 utg.). Oslo. s. 78–99. 
  4. ^ a b c d Sørensen, Terje. «Familien Margrethe Schjødt Mørch Parelius og Johan Hansen Grøn Lund». Yrjar heimbygdslag. Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 5. juli 2021. 
  5. ^ «Gården Balsnes, under matrikkelgården Austrått. G.nr. 82/2». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021. 
  6. ^ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Oslo: Schibsted. s. 103. ISBN 82-516-1630-1. 
  7. ^ «For 140 år siden». K. Lund. Arkivert fra originalen 2. august 2016. Besøkt 5. juli 2021. 
  8. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 238. 
  9. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 254. 
  10. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 269. 
  11. ^ «Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad. G.nr. 67/1». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021. 
  12. ^ «Ministerialbok for Ørland prestegjeld 1857–1875 (1621P)». Digitalarkivet. Besøkt 5. juli 2021.