Ole Soelberg
I denne artikkelen vil vi nærme oss temaet Ole Soelberg fra forskjellige perspektiver, med sikte på å gi et fullstendig og detaljert syn på denne saken. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid, dens relevans i dag og mulige implikasjoner for fremtiden. Vi vil fordype oss i dens innvirkning på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur, inkludert politikk og økonomi. I tillegg vil vi analysere ekspertuttalelser og folks erfaringer knyttet til Ole Soelberg, for å belyse dens mange fasetter og mindre kjente aspekter. Til syvende og sist vil denne artikkelen være en komplett guide for de som er interessert i å forstå Ole Soelberg grundig og alle dens implikasjoner.
| Ole Soelberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1798[1] Soknedal | ||
| Død | 2. jan. 1874[1] (75 år) Strinda | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Lars Soelberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Ingebrigtsen Soelberg (født 11. oktober 1798 i Soknedal, død 2. januar 1874 i Strinda) var en norsk gårdbruker og politiker.
Han var innvalgt på Stortinget fra Søndre Trondhjems amt 1833–1838, 1842–1847 og 1851–1856, og satt i Lagtinget, Stortingets militærkomité, Stortingets kirkekomité, Stortingets veikomité og Stortingets protokollkomité. Sammen med Mikkel Nilsson Grendahl, Ingebrigt Haldorsen Sæter og Diderik Iversen Tønseth var Ole Soelberg blant de fire fremste haugianerne som ble valgt til stortingsmenn for Søndre Trondhjems amt, flere av dem også samtidig.
Soelberg var medlem av Strinda herredsstyre i en årrekke og ordfører i periodene 1839–1843, 1846–1849 og 1856–1861. Av andre lokale verv kan nevnes direktør i Strindens Sparebank, forlikskommissær og valgmann.
Soelberg var bondesønn fra Soknedal. Han hadde bakgrunn som underoffiser i jegerkorpsene i Holtålen og Selbu, og solgte slektsgården Oppstu Sør-Solberg og kjøpte gården Hegdalen i Strinda herred utenfor Trondhjem i 1835. Året etter solgte han Hegdalen og kjøpte Øvre Rotvoll i samme herred. Soelberg solgte Øvre Rotvoll for å opprette Rotvoll landbruksskole der i 1860, og kjøpte gården Hesthagen ved Gløshaugen samme år.
Ole Soelberg var far til Lars Soelberg og oldefar til Olaf Løhre.
Referanser
Litteratur
- Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1. Kristiania. s. 808–809.
Eksterne lenker
- (no) Ole Soelberg i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør