Fritzøehus-temaet er noe som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker over tid. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på historien eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Fritzøehus vært et tema for konstant debatt. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter knyttet til Fritzøehus, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens betydning i ulike sammenhenger og dens innvirkning på folks liv, og tilby en fullstendig og detaljert visjon som lar oss forstå dens relevans i dagens samfunn.
Fritzøehus | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Beliggenhet | |||
Land | Norge | ||
Sted | Larvik | ||
Historiske fakta | |||
Eier(e) | Michael Stang Treschow | ||
Arkitekt | Jacob Wilhelm Nordan | ||
Etablert | 1865 | ||
Påbegynt | 1863 | ||
Ferdigstilt | 1865 | ||
Bygningsdata | |||
Gulvareal | 2 302 m² | ||
Rom | 75 (samt 21 kjellerrom) | ||
![]() Fritzøehus 59°02′25″N 9°59′56″Ø | |||
Fritzøehus er et slott i Larvik som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og bygget av Michael Treschow i årene 1863–1865. Anlegget er eid av familien Treschow.
Hovedbygningen ble påbygget i 1885–1889 og 1897–1898, og gulvarealet er på 2 302 m², fordelt på 75 rom og 21 kjellerrom. I borggården er det anlagt en vannfontene; der finnes også en bjørneskulptur formgitt av billedhuggeren Anne Grimdalen.[1]
Fritzøehus er Norges største privateide bolig[trenger referanse]. Det var boligen til Mille-Marie Treschow, og ble etter hennes død overtatt av hennes arvinger.
Utdypende artikkel: Fritzøehus landskapsvernområde
Fritzøehus er omgitt av en park i engelsk stil, som ble anlagt i 1860-årene. Parkanlegget kalles Fritzøehus park eller Fritzøeparken, og er på ca. 1 700 mål. Det er i dag et landskapsvernområde.[1] Blant vekstene i parken finnes ulike eksotiske varianter av grantreslekten: valnøttgran, slangegran og en kryp-koreagran med lilla kongler.[1]