Jack Szostak
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Jack Szostak, fordype oss i dens relevans i ulike kontekster og dens innvirkning i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen gjennom årene har Jack Szostak spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av samfunnet, kulturen og dagliglivet. Gjennom disse sidene vil vi oppdage innflytelsen til Jack Szostak på ulike områder, samt utfordringene og mulighetene det utgjør i samtiden. Gjennom en detaljert og berikende analyse skal vi fordype oss i en spennende reise for å forstå betydningen og betydningen av Jack Szostak i den aktuelle konteksten.
| Jack William Szostak | |||
|---|---|---|---|
 Jack Szostak | |||
| Født | 9. november 1952 (72 år) London, Storbritannia | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, molekylærbiolog, genetiker, professor, biokjemiker  | ||
| Utdannet ved | McGill University (–1971) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: cytologi) Cornell University (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: biokjemi) | ||
| Doktorgrads- veileder | Ray Wu | ||
| Nasjonalitet | USA[1][2][3] Canada[4] | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (1998–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Academy of Arts and Sciences Royal Society (2019–) (Fellow of the Royal Society) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2009) Laskerprisen (2006) | ||
| Bopel | Amerika | ||
| Arbeidssted | Harvard Medical School Howard Hughes Medical Institute | ||
| Fagfelt | Biologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Jennifer Doudna David Bartel | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009 |
Jack William Szostak (født 9. november 1952 i London, England) en polsk-britisk biolog og professor i genetikk ved Harvard Medical School og ved Alexander Rich Distinguished Investigator ved Massachusetts General Hospital som ligger i Boston. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2009 sammen med Elizabeth Blackburn og Carol W. Greider for oppdagelsen av hvordan kromosomene er beskyttet av telomerer.
Szostak har bidratt mye til feltet genetikk. Han er blitt kreditert med byggingen av verdens første gjær med kunstige kromosomer. Det prestasjon hjalp forskerne å kartlegge plassering av gener hos pattedyr og med å utvikle teknikker for hvordan man skal manipulere genene. Hans prestasjoner på dette området er også medvirkende til Human Genome Project.
I dag fokuserer laboratoriet hans på utfordringer med å forstå livets opprinnelse på jorden og de gjør forsøk med byggingen av kunstige celler.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Jack W. Szostak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009 hos Nobelprize.org
- (en) Jack Szostak hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009