I den følgende artikkelen vil vi utforske i detalj Martin J. Evans, et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Gjennom årene har Martin J. Evans vært gjenstand for debatt, studier og analyser, og generert endeløs forskning og motstridende meninger. Dens betydning og innvirkning på det moderne samfunnet gjør det til et tema som er verdig å utforske og reflektere over. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å forstå hva Martin J. Evans er, hva dens implikasjoner er og hvordan den kan påvirke ulike aspekter av hverdagen vår.
Martin Evans | |||
---|---|---|---|
![]() Martin J. Evans | |||
Født | Martin John Evans 1. januar 1941 (84 år) Stroud, Gloucestershire, England | ||
Beskjeftigelse | Genetiker, universitetslærer, biolog ![]() | ||
Utdannet ved | Christ's College University College London St Dunstan's College | ||
Doktorgrads- veileder | Jacques Monod | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | European Molecular Biology Organization Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology)[1] Royal Society (1993)[2] Learned Society of Wales (2013–) (tilknytning: Science, Technology, Engineering, Medicine & Mathematics, Fellow of the Learned Society of Wales)[3] | ||
Utmerkelser | Laskerprisen (2001) Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2007) | ||
Arbeidssted | University College London University of Cambridge Cardiff University | ||
Fagfelt | Utviklingsbiologi | ||
Doktorgrads- studenter | Allan Bradley | ||
Påvirket | Jacques Monod Sydney Brenner | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2007 |
Martin J. Evans (født 1941) er en britisk forsker som blir gitt æren av å oppdage embryonisk stamceller i 1981. Han tok også del i arbeidet med den såkalte knockout-musen sammen med Mario R. Capecchi og Oliver Smithies. I 2007 vant de Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sitt arbeid.[4]