J.M. Coetzee

I dagens verden er J.M. Coetzee et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er på det akademiske feltet, i arbeidslivet eller i samfunnet generelt, har J.M. Coetzee blitt et tema med relevans og aktualitet. Meningene om denne saken er varierte, og derfor er det viktig å analysere og reflektere over J.M. Coetzee fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til J.M. Coetzee, dens innvirkning i dag og mulige fremtidige scenarier. På samme måte vil vi fordype oss i refleksjonene og debattene den har skapt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.

J.M. Coetzee
Født9. feb. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Cape Town (Unionen Sør-Afrika)[5]
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, romanforfatter, essayist, librettist, manusforfatter, universitetslærer, lyriker, skribent,[6] prosaforfatter, kritiker
Utdannet vedUniversitetet i Cape Town
University of Texas
University of Adelaide
NasjonalitetSør-Afrika[7]
Australia (2006–)
SpråkAfrikaans, engelsk[8][9]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Royal Society of Literature
Utmerkelser
12 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2003)[10][11]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
James Tait Black Memorial Prize (1980)
Geoffrey Fabers minnepris (1981)
Prix Femina étranger (1985)
Jerusalem-prisen (1987)
Bookerprisen (1999) (for verk: Disgrace)[12]
Fellow of the Royal Society of Literature
Mapungubwe-ordenen i gull (2005)
Mapungubwe-ordenen
Bookerprisen (1983) (for verk: Michael K.- hans liv og tid)[13]
Christina Stead Prize for Fiction (2010)[14]
Viktige verkMichael K.- hans liv og tid
Påvirket avWilliam Faulkner
IMDbIMDb
J.M. Coetzee på Commons
Nobelprisen i litteratur
2003

John Maxwell Coetzee (født 9. februar 1940 i Cape Town) er en sørafrikansk forfatter, nå naturalisert australsk borger, bosatt i Sør-Australia. Coetzee ble som fjerde afrikaner og andre sørafrikaner (etter Nadine Gordimer) tildelt Nobelprisen i litteratur i 2003. Ut over sine romaner har han også utgitt vitenskapelige arbeider samt oversettelser.

Liv og virke

Bakgrunn

Faren var advokat og moren lærer.[15] Slekten stammer fra tidlige nederlandske bosettere fra 1600-tatlet. Coetzee tilbragte sin oppvekt dels i Kappstaden, dels i Worcester i Western Cape-provinsen. Dette beskrives i hans delvis selvbiografiske roman Boyhood (1997).[trenger referanse]

Hans fikk sin middelskoleutdanning ved en katolsk skole i Rondebosch.[15] Han studerte deretter ved universitetet i Cape Town (UCT), der han fikk grad i engelsk (1960) og matematikk (1961).[15]

Akademisk og litterær løpebane

I begynnelsen av 1960-årene flyttet han til England, der han i en tid arbeidet som dataprogrammerer.[15] Han tok en PhD-grad i litteratur ved University of Texas i Austin, hvorpå han underviste i engelsk på State University of New York i Buffalo inntil 1971.[15]

Da hans søknad om permanent oppholdstillatelse i USA ble avslått, reiste han tilbake til Sør-Afrika og underviste i engelsk litteratur ved Cape Towns universitet mellom 1972 og 2000, de siste årene som såkalt Distinguished Professor.[15] Mellom 1984 og 2003 underviste han ofte også i USA, ved State University of New York, Johns Hopkins University, Harvard University, Stanford University og University of Chicago.[15] I 2002 flyttet han til Adelaide i Australia der han ble ansatt ved University of Adelaide.[16] Han ble australsk borger i 2006.[16]

I 2005 ble han hedret med den sørafrikanske Mapungubwe-ordenen i gull. I tillegg har han mottatt Bookerprisen to ganger (for The Life and Times of Michael K i 1983 og Disgrace i 1999).

Litterære motiver

Et motiv som går igjen i Coetzees skjønnlitterære bøker er hvordan det sørafrikanske apartheidsystemet skaper og befester sosiale og mentale mønstre hos folk.[trenger referanse] Varianter av dette tema er med i blant annet In the Heart of the Country, Disgrace og Age of Iron. En annen form for menneskeforakt speiler Coetzee i debutromanen Dusklands der Vietnamkrigen er et av emnene.[trenger referanse]

I The Lives of Animals er temaet dyrenes rettigheter. Coetzee lar her sin romanfigur Elizabeth Costello jamføre menneskets brutt mot dyrenes rettigheter med hitlertysklands forbrytelser mot menneskeheten i tilintetgjørelsesleirene under andre verdenskrig.[trenger referanse] I den neste boken, Elizabeth Costello, finnes også dette motiv aktuelt, men her dominerer et annet tema, nemlig om forfatterskapets dypere mening og forfatterens ansvar i sitt virke.[trenger referanse]

Coetzee beveger seg mellom forskjellige sjangere. Foruten romaner skriver han også kritikk og essayer. Hans skjønnlitterære bøker er imidlertid ikke alltid så lette å sjangerbestemme.[trenger referanse] Romanene Boyhood og Youth er lett forkledte selvbiografier mens en «roman» som The Lives of Animals inneholder to lengre forelesninger om dyrerett med en sammenholdende rammefortelling om foreleseren.[trenger referanse] Dessuten består andre halvdel av boken av kommentarer til innholdet, skrevet av forskere innen forskjellige områder som litteraturviteren Marjorie Garber og filosofen Peter Singer.[trenger referanse]

Annet

På forespørsel fra BBC om hvordan han ønsker at de skal uttale navnet hans, svarte han skriftlig: kuut-SEE (IPA: /kʊtˈsiː/).[17]

Bibliografi

Romaner og noveller

Selvbiografiske romaner

  • Boyhood (1997) – På norsk som Barndom, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2002)
  • Youth (2002) – På norsk som Ungdom, oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2003)
  • Summertime (2009) – På norsk som Sommer: scener fra et provinsielt liv, oversatt av Mona Lange. (Cappelen Damm, 2010)

Essay og sakprosa

  • White Writing. On the Culture of Letters in South Africa (1988)
  • Doubling the Point (1992)
  • Giving Offense. Essays on Censorship (1997)
  • The Lives of Animals (1999)
  • The Humanities in Africa (2001)
  • Stranger Shores. Literary Essays 1986-1999 (2002)
  • Inner Workings. Literary Essays 2000-2005 (2007)
  • He and His Man (2004), talen ved mottakelsen av Nobelprisen i litteratur 2003[18][19]

Priser og utmerkelser (utvalg)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som J.M. Coetzee, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-M-Coetzee, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 141267, besøkt 1. april 2021
  4. ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som J. M. Coetzee, ISFDB forfatter-ID 6793, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 141267, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org
  8. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11984508m, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7767907, Wikidata Q16744133 
  10. ^ www.nobelprize.org
  11. ^ www.nobelprize.org
  12. ^ thebookerprizes.com
  13. ^ thebookerprizes.com
  14. ^ www.sl.nsw.gov.au
  15. ^ a b c d e f g «J. M. Coetzee - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 24. september 2017. 
  16. ^ a b Reporter, Staff. «JM Coetzee becomes an Australian citizen». The M&G Online (på engelsk). Besøkt 24. september 2017. 
  17. ^ «BBC - Magazine Monitor: How to Say: JM Coetzee and other Booker authors». www.bbc.co.uk (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2019. 
  18. ^ Nobel Lecture 2003: He and His Man, Nobelprize.org
  19. ^ Cornwell, Gareth (Mai 2007): «He and His Man: Allegory and Catachresis in J. M. Coetzee's Nobel Lecture» i: English in Africa, Vol. 34, No. 1, s. 97-114

Eksterne lenker