I dagens verden har Abdulrazak Gurnah vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Fra psykologi til politikk, Abdulrazak Gurnah har fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. I en kontekst der informasjon stadig strømmer gjennom sosiale nettverk og media, er det uunngåelig å være nysgjerrig på Abdulrazak Gurnah og dens innvirkning på samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj implikasjonene av Abdulrazak Gurnah på forskjellige områder, samt mulige implikasjoner for fremtiden. Uten tvil har Abdulrazak Gurnah blitt et essensielt element i hverdagen og relevansen kan ikke undervurderes.
Abdulrazak Gurnah | |||
---|---|---|---|
Født | Abdulrazak Gurnah 20. des. 1948[1][2][3][4] ![]() Zanzibar (Zanzibar, Tanzania)[5] | ||
Beskjeftigelse | Romanforfatter, universitetslærer, prosaforfatter, redaktør,[6] skribent[7] | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad | ||
Utdannet ved | Universitet i Kent (akademisk grad: ph.d.) University of London | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Tanzania | ||
Språk | Engelsk,[8][9][10] swahili | ||
Medlem av | Royal Society of Literature (2006–)[11] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society of Literature (2006–)[11] Nobelprisen i litteratur (2021)[12] | ||
Sjanger | Prosa | ||
Debuterte | 1987 | ||
Aktive år | 1987– | ||
Viktige verk | Desertion, Paradise, Gravel Heart, By the Sea, The Last Gift, Pilgrims Way, Admiring Silence, Dottie, Memory of Departure | ||
![]() |
Nobelprisen i litteratur 2021 |
Abdulrazak Gurnah (født 1948 i Sultanatet Zanzibar) er en tanzaniansk forfatter og litteraturkritiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021[13] for «kompromissløst og med stor medfølelse å ha gjennomlyst kolonialismens virkninger og flyktningens skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter.»[14]
Per 2025 er fem av romanene hans utgitt i norsk oversettelse.
Gurnah var 20 år gammel da han emigrerte til Storbritannia i 1968. I 1982 tok han doktorgraden i litteratur ved Universitetet i Kent, der han har arbeidet som professor i den største delen av sin akademiske karriere. Fra 1980 til 1982 var han foreleser ved Bayero University Kano i Nigeria.[15]
Gurnahs skjønnlitteratur behandler ofte spørsmål om utenforskap, kulturmøter og kulturkollisjoner, kolonialisme og landflyktighet.
Romanen Paradise kom ut på engelsk i 1994, og ble utgitt i norsk oversettelse i 1996, under tittelen Paradis. Boken fortelles fra perspektivet til tolv år gamle Yusuf, som sendes til onkelen i byen. Onkelen er kjøpmann, og hos ham skal Yusuf tjene penger for å nedbetale farens gjeld. I onkelens butikk observerer Yusuf en svært mangslungen strøm av kunder.[16]
I 2001 ga Gurnah ut romanen By the Sea, som i norsk oversettelse fikk tittelen Ved sjøen. Hovedpersonen er den 65 år gamle møbelhandleren Rajab Shaaban. Han er opprinnelig fra Zanzibar, og har nylig sluppet ut fra et elleve år langt fengselsopphold der. Nå har han søkt politisk asyl i England. Via en saksbehandler i immigrasjonsverket får han kontakt med den yngre akademikeren og forfatteren Latif Muhammad, som også er fra Zanzibar. I motsetning til Rajab har Latif stått på god fot med regimet i Zanzibar; han har fått flere stipender for å ta utdannelse i Europa. Det viser seg likevel at de to mennene har mer til felles enn samme fødeland. Gradvis avdekker de sin bakgrunn og sine tidligere livsvalg[17][18]
I 2019 bidro han til antologien Refugee Tales III, som inngår i et prosjekt drevet av Gatwick Detainees Welfare Group. Denne organisasjonen, som ble etablert i 1995, arbeider for å synliggjøre skjebnene til og gi støtte til personene som tas i forvaring med hjemmel i den britiske Immigration Act.[19] Den har utgitt flere antologier med fortellinger som har blitt nedskrevet ved at organisasjonen arrangerer møter mellom en etablert forfatter og en av de innsatte ved et av forvaringsanstaltene ved flyplassen Gatwick utenfor London. Personen som sitter i forvaring forteller sin historie til forfatteren, som nedtegner den og gir den en litterær form.[20][21]