j pop | ||
---|---|---|
musikalsk opprinnelse | Dance-pop , Kayōkyoku , eurobeat , EDM , Pop , electropop , Minimal techno , Europop | |
kulturell opprinnelse |
Japan På begynnelsen av 1990- tallet , ekspansjon i USA og Latin-Amerika takket være Internett på slutten av 2000- tallet | |
Vanlige instrumenter | Trommemaskin , sampler , synthesizer , vocoder , PC , sequencer , platespiller , melodica , vokal , piano (hovedsakelig med fremkomsten av Vocaloid), Vocaloid (på slutten av 2000- tallet ) | |
Popularitet | Hovedsakelig i Japan fra 1980- , 1990 -tallet , gjenoppliving med Vocaloid fra år 2000 | |
J - pop (ofte stilisert som J-POP ; på japanskジェイポップ jeipoppu ; en forkortelse for japansk pop ) er en sjanger av japansk populærmusikkkultur som dukket opp på 1990-tallet, men betydelig i populærmusikken på 1990-tallet, sekstitallet og rocken musikk , som musikalgruppene The Beatles og The Beach Boys , årsaker som førte til at japanske rockeband som Happy End slo sammen rock med musikk fra Japan på begynnelsen av syttitallet. [ 1 ] Jpop ble videre definert av new wave- grupper på slutten av 1970-tallet, spesielt det elektroniske musikkbandet Yellow Magic Orchestra og poprockbandet Southern All Stars . [ 2 ] Til syvende og sist erstattet j-pop Kayōkyoku (en betegnelse for japansk popmusikk fra 1920- til 1980-tallet) i den japanske musikkscenen. [ 3 ] Begrepet ble skapt av japanske medier for å skille japansk popmusikk fra resten, og refererer kun til pop laget i Japan. Musikalsjangeren har påvirket andre musikkstiler, og derfor nærliggende regioner, hvor stilen har blitt kopiert av naboene i Asia, som også har tatt konseptet til å skape sine egne musikalske identiteter.
Opprinnelsen til moderne jpop ligger i rockemusikk på japansk inspirert av gruppen The Beatles . [ 1 ] I motsetning til den japanske musikksjangeren kayōkyoku , bruker j-pop en spesiell uttale, som ligner på engelsk . [ 4 ] En sanger som gjør det er Keisuke Kuwata , som uttaler det japanske ordet karada ( kropp ) som kyerada . [ 4 ] I tillegg, i motsetning til vestlig musikk, ble ikke major-sekunden ( sol og la ) vanligvis brukt i japansk musikk, bortsett fra kunstmusikk , før rockemusikk ble populær i Japan. [ 5 ] Da sjangeren Group Sounds , som var inspirert av vestlig rock, ble populær, adopterte japansk popmusikk den andre dur, som ble brukt i sluttlydene til The Beatles sin sang " I Want". to Hold Your Hand " og i The Rolling Stones- sangen " (I Can't Get No) Satisfaction ". [ 5 ] Selv om japansk popmusikk endret seg fra musikk basert på en japansk pentatonisk skala og forvrengte tetrachords , til en mer vestlig stil over tid; musikk lånt fra den tradisjonelle japanske sangstilen fortsetter å være populær (som i Ringo Shiina ). [ 5 ]
I begynnelsen ble begrepet J-Pop kun brukt om musikere i vestlig stil i Japan, som Pizzicato Five og Flipper's Guitar , rett etter at den japanske radiostasjonen J-Wave ble opprettet. [ 3 ] På den annen side sa Mitsuhiro Hidaka fra Avex Trax-bandet AAA at j-pop opprinnelig stammer fra Eurobeat -sjangeren . [ 6 ] Imidlertid ble J-Pop et globalt begrep som omfattet andre musikalske sjangere, slik som mest japansk rockemusikk på 1990-tallet. [ 3 ]
I 1990 definerte det japanske datterselskapet Tower Records J-Pop som all japansk musikk som tilhører Recording Industry Association of Japan bortsett fra japansk uavhengig musikk (som de kalte "J-indie"); butikkene begynte å bruke tilleggsklassifiseringer, som J-club, J-punk, J-hip-hop, J-reggae, J-anime og Visual kei frem til 2008; så begynte uavhengige musikere å gi ut arbeidet sitt gjennom plateselskaper. [ 7 ] Ito Music City, en japansk platebutikk, tok i bruk ytterligere klassifiseringer, inkludert Group Sounds, 1970- og 1980 -tallets idol , enka , folk og etablerte musikere fra 1970- og 1980-tallet, sammen med de viktigste J-Pop-sjangre. [ 7 ]
Mens rockemusikere i Japan vanligvis hatet begrepet "pop", påpekte Taro Kato, et medlem av poppunkbandet Beat Crusaders , at intrikat populærmusikk , som popkunst , var fengende enn "J-pop", og uttalte at J-pop var popmusikk (ポップスpoppusu ? ) , minneverdig for sitt airplay, i et intervju da bandet fullførte sitt første studioalbum under et stort plateselskap: POA : Pop on Arrival i 2005. [ 8 ] Fordi bandet ikke ønsket for å representere J-pop-musikk, inkluderte albumet deres MTV -popmusikk fra 1980 -tallet. [ 8 ] Ifølge hans bandkamerat, Toru Hidaka, ble ikke 1990-tallsmusikken som påvirket ham (som Nirvana , Hi-Standard og Flipper's Guitar ) lyttet til av fans av andre typer musikk i Japan på den tiden. [ 8 ]
I motsetning til dette, selv om kayōkyoku -musikk ikke ble respektert av mange japanske rockemusikere på 1980-tallet, assimilerte mange japanske rockeband fra 1990-tallet, som Glay , kayōkyoku- sjangeren i musikken deres. [ 3 ] Etter slutten av 1980-tallet endret breakbeat og samplere også den japanske musikkscenen, med dyktige trommeslagere som forbedret teknikken sin, ettersom tradisjonell japansk musikk ikke har rock- eller bluesbaserte rytmer. [ 3 ]
Hide from bandet Greeeen beskrev åpent sin musikksjanger som J-Pop. Han sa, jeg liker rock, hip-hop og breakbeats også, men området mitt er innenfor J-pop. For eksempel lærte hiphop-musikere "hiphopkultur" da de startet sin karriere. Vi er ikke som de musikerne, og vi elsker musikk som dens lyder. Fagfolk vil kunne si "Hva gjør du?" men jeg synes musikkstilen vår er kul tross alt. Det gode er det gode. [ 9 ]
Japansk populærmusikk, kalt ryūkōka før den ble delt opp i enka og poppusu , [ 10 ] sporer sin opprinnelse til Meiji-tiden , men de fleste japanske forskere anser Taishō-tiden for å være utgangspunktet for ryūkōka , som i dette Dette var tiden da sjangeren fått internasjonal popularitet. [ 11 ] [ 12 ] Fram til Taishō-tiden ble vestlige musikalske teknikker og instrumenter, som hadde blitt introdusert til Japan i Meiji-tiden, mye brukt. [ 12 ] Påvirket av vestlige sjangre som jazz og blues , inkorporerte ryūkōka vestlige instrumenter som fiolin , munnspill og gitar . Imidlertid ble melodiene ofte skrevet i henhold til den japanske pentatoniske skalaen . [ 11 ] På 1930-tallet ga Ichiro Fujiyama ut populære sanger med sin tenorstemme . [ 13 ] Fujiyama sang sanger med et volum lavere enn det for opera gjennom mikrofonen (en teknikk som noen ganger kalles crooning ). [ 14 ] [ referanse nødvendig ]
Jazzmusiker Ryoichi Hattori forsøkte å reprodusere innfødt japansk musikk som hadde en bluessmak . [ 15 ] Han komponerte hiten "Wakare no Blues" (lett. "Farewell Blues") for Noriko Awaya . [ 16 ] Awaya ble en kjent populær sanger og ble kalt Queen of Blues i Japan. [ 17 ] På grunn av press fra den keiserlige japanske hæren under krigen, ble fremføring av jazzmusikk midlertidig forbudt i Japan. Hattori, som var i Shanghai på slutten av krigen, produserte hits som Shizuko Kasagis "Tokyo Boogie-Woogie" og Ichiro Fujiyamas "Aoi Sanmyaku" (lett. "Blue Mountain Range"). [ 16 ] Hattori ble senere kjent som The Father of Japanese Poppusu . [ 16 ] Soldatene fra USA , som okkuperte Japan i løpet av denne tiden, og Far East Network introduserte en rekke nye musikalske stiler til landet. [ 18 ] Boogie -woogie , Mambo , Blues og countrymusikk ble fremført av japanske musikere for amerikanske tropper. Chiemi Eris versjon av sangen " Tennessee Waltz " (1952), Hibari Misoras "Omatsuri Mambo" (1952), og Izumi Yukimuras versjon av sangen " Till I Waltz Again with You " (1953) var populære . Utenlandske grupper og musikere besøkte Japan, inkludert JATP og Louis Armstrong . På midten av 1950-tallet ble "Jazz Kissa" (ジャズ喫茶Jazu Kissa, bokstavelig talt "Jazz cafe" ? ) et populært sted for live jazz. [ 18 ] Jazz hadde stor innvirkning på japansk poppusu , selv om autentisk jazz ikke hadde stor innvirkning som en populær sjanger i musikken i Japan. [ 19 ] På slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet polariserte japansk pop seg til urban kayō og moderne enka . [ 20 ]
I løpet av 1950- og 1960-årene fikk forskjellige Kayōkyoku-grupper og sangere erfaring med å opptre på amerikanske militærbaser i Japan. I løpet av samme tid reorganiserte Yakuza - manager Kazuo Taoka konsertbransjen ved å behandle utøvere som profesjonelle. Flere av utøverne ble senere nøkkelspillere i j-pop-sjangeren. [ 21 ]
I 1956 begynte den japanske rock'n'roll -mani på grunn av countrymusikkgruppen kjent som "Kosaka Kazuya and the Wagon Masters"; hans presentasjon av sangen " Heartbreak Hotel " av Elvis Presley hjalp den nye amerikanske trenden. Musikken ble kalt " rockabilly " (eller rokabirī ) av japanske medier. [ 22 ] Utøvere lærte å spille musikk og oversette tekstene til populære amerikanske sanger, noe som resulterte i fødselen av Cover Pops (カヴァーポップスKavā poppusu ? ) . [ 23 ] Rockabillybevegelsen nådde toppen da 45 000 mennesker så japanske sangere opptre på Nichigekis første vestlige karneval på én uke i februar 1958. [ 24 ]
Kyu Sakamoto , en Elvis-fan, hadde sin scenedebut som medlem av bandet The Drifters på Nichigeki Western Carnival i 1958. [ 25 ] Sangen hans "Ue wo Muite Arukō" (1961) ( Let's Look Up and Let's Walk ), kjent i andre deler av verden som Sukiyaki , ble utgitt i USA i 1963. Det var den første japanske sangen som nådde nummer én i USA, og tilbrakte fire uker på Cash Box- listen og tre uker på de amerikanske hitlistene. Billboard- diagrammer . Den fikk også en gullplate for salg av 1 million eksemplarer. [ 26 ] I løpet av denne perioden ble duoen The Peanuts populær, og sang en sang for filmen Mothra . [ 27 ] Hans sanger som "Furimukanaide" ("Don't Turn Around") ble dekket av Candies på albumet Candy Label . [ 28 ] Artister som Kyu Sakamoto og The Peanuts ble kalt Wasei Pops (和製ポップスWasei poppusu ?, "Japan-laget pop") . [ 23 ] [ 29 ]
Etter hyppig rotasjon av medlemmer, kom Chosuke Ikariya tilbake for å danne The Drifters i 1964 under samme navn. På The Beatles-konserten i 1966 fungerte de som åpningsakt, men publikum likte det ikke. [ 30 ] The Drifters ble etter hvert populære i Japan, og ga ut "Zundoko-Bushi" ("Echo in the Voice") i 1969. [ 30 ] Sammen med enka - sangeren Keiko Fuji vant de popularitetsprisen ved Japan Record Award i 1970 [ 31 ] Albumet Shinjuku no Onna/'Enka no Hoshi' Fuji Keiko no Subete ("Woman in Shinjuku/' Enka Star ' All of Keiko Fuji") satte rekord i historien til de japanske Oricon-listene for å være på førsteplass i 20 påfølgende uker [ 32 ] The Drifters ble senere kjent som TV-personligheter og inviterte idoler som Momoe Yamaguchi og Candies til deres TV-show. [ 30 ]
Boom Eleki og gruppelyderThe Ventures besøkte Japan i 1962, noe som skapte offentlig interesse for den elektriske gitaren kalt "Boom Eleki ". [ 33 ] Yūzō Kayama og Takeshi Terauchi ble kjente elektriske gitarspillere. [ 34 ] I 1966 kom The Beatles til Japan og sang sangene deres på Nippon Budokan , og ble det første rockemusikkbandet som holdt en konsert der. [ 35 ] Publikum trodde at The Beatles ville forårsake ungdomskriminalitet . [ 1 ] Den japanske regjeringen satte ut opprørspoliti mot unge rockefans ved Nippon Budokan. [ 36 ] John Lennon følte at de ikke ble godt mottatt i Japan, men Beatlemania døde aldri der. [ 37 ] The Beatles inspirerte japanske band, og skapte sjangeren Group Sounds i Japan. [ 1 ]
De fleste japanske musikere trodde at rock ikke lenger kunne synges på japansk , så populariteten begynte å avta. [ 1 ] Som et resultat ble det debatter om hvorvidt "Skal vi synge rock på japansk?" eller "Skal vi synge på engelsk?" mellom Happy End og Yuya Uchida om rockemusikk i Japan. [ 38 ] Denne konfrontasjonen ble kalt "Japanese Rock Language Controversy" (日本語ロック論争Nihongo Rokku Ronsō ? ) . [ 39 ] Happy End beviste at rockemusikk kunne synges på japansk, og noen hevder at musikken deres ble en av opprinnelsen til moderne J-pop. [ 1 ] The Beatles inspirerte Eikichi Yazawa , som vokste opp i en fattig familie, som led av farens død som barn. [ 40 ] Keisuke Kuwata ble påvirket av The Beatles gjennom sin eldre søster, den gang en fan av bandet fra Liverpool. [ 41 ] Yōsui Inoue var også en fan av The Beatles, men kommenterer at hans musikalske stil ikke er spesielt relatert til dem. [ 42 ] Etter at Happy End ble oppløst i 1973, begynte Haruomi Hosono , et tidligere medlem av Nothing, en solokarriere og dannet senere bandet Yellow Magic Orchestra . [ 43 ]
På begynnelsen av 1960-tallet ble noe japansk musikk påvirket av gjenopplivingen av amerikansk folkemusikk; dette ble kalt fōku (フォーク? "folk") , selv om sjangeren hovedsakelig var basert på å dekke originale sanger. [ 44 ] På slutten av 1960-tallet ble bandet The Folk Crusaders kjent og alternativ musikk på den tiden ble kalt fōku . [ 45 ] Som i enka -musikk fremførte japanske fōku -sangere Wataru Takada sosiale sketsjer. [ 46 ]
På begynnelsen av 1970-tallet skiftet vekten fra fōku -sanger med enkelt gitarakkompagnement til mer komplekse musikalske arrangementer kjent som New Music (ニューミュージックnyū myūjikku ? ) . [ 47 ] I stedet for sosiale meldinger, fokuserte sangene på mer personlige meldinger, som kjærlighet. I 1972 produserte singer-songwriter Takuro Yoshida hiten "Kekkon Shiyouyo" ("Let's Get Married") uten noen reklame som sådan på TV, selv om fans av fōku -musikk var opprørt fordi Yoshidas musikk etter deres mening var av lavere kvalitet. [ 48 ] Årets bestselgende hit var Shiro Miya og Pinkara-trioens enka-sang, " Onna no Michi ". [ 48 ] Sangen solgte til slutt over 3,25 millioner eksemplarer. [ 49 ] Den 1. desember 1973 ga Yōsui Inoue ut albumet Kōri no Sekai , som nådde nummer én på Oricon-listene og holdt seg på topp 10 i 113 uker. [ 50 ] Den tilbrakte 13 uker på rad på nummer én, og satte til slutt den nåværende rekorden med å tilbringe 35 uker på nummer én på Oricon-listene. [ 32 ] [ 51 ] Yumi Matsutoya , tidligere kjent som Yumi Arai, ble en kjent singer-songwriter, i løpet av oktober 1975 ga hun ut singelen "Ano Hi ni Kaeritai" ("Jeg vil tilbake til den dagen" ), og oppnådde dermed sin første nummer én på Oricon-listene. [ 52 ] Miyuki Nakajima , Amii Ozaki og Junko Yagami var også populære singer-songwriters i denne perioden. I begynnelsen ble Yumi Matsutoya ofte referert til som en New Music-artist, men konseptet med japansk fōku -musikk endret seg i løpet av den tiden. [ 53 ] I 1979 debuterte Chage og Aska , og folkebandet Off Course (med Kazumasa Oda som sanger) ga ut hiten "Sayonara" ("Goodbye").
Fremveksten av japansk rock og elektronisk musikkRockemusikk forble en upopulær sjanger på begynnelsen av 1970-tallet i Japan, [ 47 ] selv om bandet Happy End oppnådde populær suksess ved å smelte sammen rock med tradisjonell japansk musikk . [ 1 ] Ulike japanske musikere begynte å eksperimentere med elektronisk musikk , inkludert elektronisk rock . Fremtredende blant disse artistene er den internasjonalt kjente Isao Tomita , med albumet hans Electric Samurai: Switched on Rock (1972) som inkluderte covers, med synthesizere , av moderne rock- og poplåter . [ 54 ] Andre tidlige eksempler på elektronisk rock inkluderer Inoue Yousuis folkrock - poprockalbum Ice World ( 1973); og Osamu Kitajimas progressive rock psykedeliske rockealbum , Benzaiten (1974), som begge inkluderte bidrag fra Haruomi Hosono, [ 55 ] [ 56 ] som senere skulle starte en elektronisk musikkgruppe kalt "Yellow Magic Band" (senere kjent som som Yellow Magic Orchestra) i 1977. [ 57 ]
I 1978 ble Eikichi Yazawas rockesingel "Jikan yo Tomare" ("Tid, stopp") en kjempehit som solgte over 639 000 eksemplarer. [ 58 ] Han er kreditert for å være en av pionerene innen japansk rock. [ 59 ] Han oppnådde suksess internasjonalt, og i 1980 signerte han en kontrakt med plateselskapet Warner Pioneer og flyttet til vestkysten av USA. Han spilte inn albumene Yazawa , It's Just Rock n' Roll og Flash i Japan , som alle ble utgitt internasjonalt, men ikke var kommersielt suksessrike. Keisuke Kuwata danner rockebandet Southern All Stars (SAS), som debuterte i 1978. Southern All Stars fortsetter å være populært i Japan i dag.
I løpet av samme år debuterte Yellow Magic Orchestra (YMO) med albumet Yellow Magic Orchestra . Bandet, hvis medlemmer var Haruomi Hosono , Yukihiro Takahashi og Ryuichi Sakamoto , utviklet elektropop , [ 60 ] eller technopop som det også er kjent i Japan, [ 61 ] i tillegg til banebrytende synthpop og elektromusikk . [ 62 ] [ 63 ] Albumet hans Solid State Survivor (1979) nådde nummer én på Oricon-listene i juli 1980, [ 64 ] og klarte å selge 2 millioner eksemplarer over hele verden. [ 65 ] I samme periode holdt YMOs album Solid State Survivor og X∞Multiplies de to øverste plassene på Oricon- listene i syv påfølgende uker, noe som gjorde YMO til det eneste japanske bandet på listene som oppnådde denne prestasjonen. [ 66 ] Unge fans av musikken hans i denne perioden er kjent som "Generation YMO" ( YMO世代YMO sedai ? ) . [ 67 ] [ 68 ] YMO hadde en betydelig innvirkning på japansk popmusikk, som begynte å bli dominert av elektronisk musikk på grunn av deres innflytelse, [ 69 ] og de hadde på sin side en stor innvirkning på elektronisk musikk rundt om i verden . [ 70 ] [ 71 ] Southern All Stars og Yellow Magic Orchestra symboliserer slutten på New Music, og åpner veien for den nye sjangeren J-Pop på åttitallet. [ 2 ] Begge bandene, SAS og YMO, skulle senere bli rangert i HMV Japans topp 100 japanske band gjennom tidene. [ 72 ]
På begynnelsen av 1980-tallet , med fremkomsten av bilstereo , kom begrepet City Pop (シティーポップShitī Poppu ? ) til å stave en populær musikkstil påvirket av storbytemaer. [ 73 ] Spesielt Tokyo inspirerte flere sanger på denne måten, spesielt Wall of Sound 1960-tallets reverb produksjonsteknikk av kjente Phil Spector og Brian Wilson . Musikkfans og artister i Japan ble påvirket av albumorientert rock (spesielt voksen samtidsmusikk ) og crossover-musikk (spesielt Jazz fusion ). [ 73 ] [ 74 ] Selv om City Pop ble påvirket av New Music, ble rockebandet Happy End ansett som en av opprinnelsene. [ 75 ] Akira Terao og Anri ble berømt i denne perioden. Akira Teraos album Reflections (1981) var det bestselgende albumet på 1980-tallet i Japan, og solgte rundt 1,65 millioner eksemplarer. [ 76 ] [ 77 ]
Tatsuro Yamashita og hans kone Mariya Takeuchi , kjent som henholdsvis "The King and Queen of City Pop", var veldig populære i denne perioden for å boltre seg i forskjellige sjangre. Yamashitas sang "Christmas Eve" (1983) nådde toppen av Oricons ukentlige hitlister 25. desember 1989. [ 78 ] I 1989 vant Ryuichi Sakamoto Grammy for beste lydspor for sitt bidrag til filmen The Last Emperor . [ 79 ] [ 80 ]
City Pops popularitet falt da finans- og eiendomsboblen i Japan "brøt" i 1990. Dens musikalske egenskaper (bortsett fra dens "kulturelle kontekst") ble arvet av Shibuya-kei- musikere som Pizzicato Five og Flipper's Guitar . [ 73 ]
Veksten til den japanske rockeindustrien Se også: Visual keiI løpet av åttitallet ble rockeband som Southern All Stars , RC Succession , Anzen Chitai , The Checkers , The Alfee og The Blue Hearts populær. Anzen Chitai dukket opp som et sideband til Yosui Inoue . 1. desember 1983 debuterte rockesangeren Yutaka Ozaki i en alder av 18. I 1986 ble The Alfee de første artistene som spilte en konsert foran et publikum på 100 000 mennesker i Japan. [ 81 ] Noen japanske musikere, som Boøwy , TM Network og Buck-Tick , ble påvirket av New Romanticism . [ 82 ]
Boøwy ble et innflytelsesrikt rockeband, hvis medlemmer var sangeren Kyosuke Himuro og gitaristen Tomoyasu Hotei . Alle tre albumene deres nådde nummer én i 1988, noe som gjorde dem til de første mannlige artistene som hadde tre nummer én samme år. [ 83 ] Påfølgende japanske rockeband modellerte seg etter dette bandet. [ 84 ] Gitarist Tak Matsumoto , som hjalp til på TM Network-konserter, dannet rockeduoen B'z med sangeren Koshi Inaba i 1988. [ 85 ]
På slutten av 1980-tallet ble bandet Princess Princess et vellykket poprockband. Sangene hans "Diamonds" og "Sekai de Ichiban Atsui Natsu" ("The Hottest Summer in the World") nådde henholdsvis nummer én og nummer to på Oricon-listene i 1989. [ 86 ]
På slutten av 1980-tallet dukket det opp en ny trend innen japansk rockemusikk; visual kei , en bevegelse med mannlige band som har på seg sminke, ekstravagante frisyrer og androgyne klær. De mest suksessrike representantene for denne bevegelsen er X Japan (tidligere kjent som "X") og Buck-Tick . X Japan ga ut sitt første album Vanishing Vision under det uavhengige plateselskapet Extasy Records i 1988; albumet hans Blue Blood ble utgitt på Sony Music Entertainment Japan i 1989. Blue Blood solgte 712 000 eksemplarer, og albumet hans Jealousy (1991) solgte over 1,11 millioner eksemplarer. [ 87 ] Overraskende nok var X Japan et heavy metal-band , men gitarist Hide ble påvirket av alternativ rock , og ga ut sitt første soloalbum Hide Your Face i 1994 og etablerte en vellykket solokarriere. [ 88 ]
Avgudenes gullalder, tilbakegang og forvandling Se også: Japansk idolPå 1970-tallet økte populariteten til idolsangere som Mari Amachi , Saori Minami , Momoe Yamaguchi og Candies . Momoe Yamaguchi var en av de første kayōkyoku- sangerne som brukte den karakteristiske J-Pop-uttalen. [ 4 ] I 1972 debuterte Hiromi Go med sangen "Otokonoko Onnanoko" ("Boy and Girl"). [ 48 ] Hiromi Go kom opprinnelig fra Johnny & Associates . [ 89 ]
I 1976 debuterte den kvinnelige duoen Pink Lady med singelen " Pepper Keibu ". Pink Lady oppnådde rekorden med å få ni påfølgende sanger på nummer én. [ 90 ]
På 1980-tallet arvet japanske idoler New Music, selv om begrepet falt ut av bruk. [ 47 ] Seiko Matsuda adopterte spesielt sangprodusenter fra tidligere generasjoner. [ 47 ] I 1980 nådde deres tredje singel "Kaze wa Aki Iro" ("The Wind is Autumn Color") nummer én på Oricon-listene. [ 90 ] Haruomi Hosono ble også med på å produsere musikken deres. [ 47 ] Hun ble til slutt den første artisten som scoret 24 påfølgende nummer én, og slo Pink Ladys rekord. [ 90 ]
Andre idolsangere fikk en viss popularitet på 1980-tallet, som Akina Nakamori , Yukiko Okada , Kyōko Koizumi , Yoko Minamino , Momoko Kikuchi , Yōko Oginome , Miho Nakayama , Minako Honda og Chisato Moritaka . Okada mottok Japan Record Awards Best Artist Award i 1984. Nakamori vant Grand Prix Award i to påfølgende år (1985 og 1986) og vant også Japan Record Award.
Det japanske idolbandet Onyanko Club debuterte i 1985, og de ble produsert av den populære sangeren Shizuka Kudō , og sammen lyktes de i å endre bildet til japanske idoler. [ 91 ]
I løpet av 1985 begynte folk å mislike systemet for å skape avguder. [ 92 ] I 1986 ble idolsangeren Yukiko Okadas sang "Kuchhibiru Network" ("Lips' Network"), skrevet av Seiko Matsuda og komponert av Ryuichi Sakamoto, en hit, men hun begikk selvmord kort tid etter for å oppnå berømmelse. [ 93 ]
Hikaru Genji , et av Johnny & Associates -bandene , debuterte i 1987. De ble et populært band ved å vise gutter på rulleskøyter; senere skulle noen av medlemmene få berømmelse som solister. Sangen deres "Paradise Ginga", skrevet av Aska , vant Grand Prix-prisen ved den 30. Japan Record Awards i 1988. Noen av erstatningsdanserne skulle senere utgjøre SMAP .
På slutten av åttitallet oppsto Wink -duoen . De lo ikke, i motsetning til japanske idoler fra andre tider. Wink debuterte i 1988, og overtok duoen BaBe i popularitet . Winks sang " Samishii Nettaigyo " vant Grand Prix-prisen ved de 31. Japan Record Awards i 1989.
Den kjente sangeren Hibari Misora døde i 1989, og med det ble flere kayōkyoku- show , som The Best Ten , avsluttet. [ 94 ]
CoCo debuterte i 1989 med singelen "Equal romance" for hit -anime-serien Ranma ½ . Tetsuya Komuro , et medlem av TM Network, brøt Seiko Matsudas rekke på 25 påfølgende nummer én med singelen "Gravity of Love" for å debutere som nummer én i november 1989. [ 95 ]
På 1990-tallet kom begrepet J-pop til å referere til alle japanske populære sanger bortsett fra enka . [ 3 ] I løpet av denne perioden var den japanske musikkindustrien på jakt etter markedsføringseffektivitet. Blant eksemplene på kommersiell musikk på den tiden var musikken til Being -byrået og etterfulgt av discomusikken til Tetsuya Komuro . [ 96 ]
Perioden mellom 1990 og 1993 ble dominert av Being - byråartister , inkludert B'z , Tube , BBQueens , T-Bolan , Zard , Wands , Maki Ohguro , Deen og Field of View . De ble kalt Being System (ビーイング系Bīingu kei ? ) . [ 97 ] Flere av disse artistene toppet listene og satte nye rekorder, [ 97 ] [ 98 ] spesielt B'z, som til slutt skulle sette en ny rekord for påfølgende nummer én-singler, og overgå rekorden for Seiko Matsuda. [ 99 ] B'z er for tiden en av de bestselgende artistene gjennom tidene, ifølge Oricon-listene. På den annen side fikk Wands, ansett som pionerer fra 1990-tallets J-pop Boom , problemer på grunn av at medlemmet Show Wesugi ønsket å spille alternativ / grunge rock . [ 100 ]
Flere artister passerte 2 millioner eksemplarer på 1990-tallet. Kazumasa Oda sin singel "Oh! Yeah!/Love Story wa Totsuzen ni" (1991 ), Chage og Askas " Say Yes " (1991) og "Yah Yah Yah" (1993), " Kimi ga Iru Dake de " (1992) av Kome Kome Club , Mr. Childrens " Tomorrow Never Knows " (1994) og " Namonaki Uta " (1996), og globe med "Departures" (1996) er eksempler på sanger som solgte over 2 millioner eksemplarer. [ 49 ] [ 101 ]
Albumet ' The Swinging Star av Dreams Come True ' fra 1992 ble det første albumet som solgte 3 millioner eksemplarer i Japan. [ 102 ] Mr. Children 's Atomic Heart (1994) satte ny rekord, og solgte 3,43 millioner eksemplarer i henhold til Oricon-diagrammer. [ 101 ] [ 103 ]
Duoen Chage og Aska, som begynte å spille inn på slutten av 1979, ble veldig populær i denne perioden. De ga ut flere back-to-back hits på begynnelsen av 1990-tallet; I 1996 var de en del av MTV Unplugged , og var den første asiatiske gruppen som holdt en slik presentasjon. [ 104 ]
Etter at TM Network ble oppløst i 1994, ble Tetsuya Komuro en seriøs produsent. I perioden mellom 1994 og 1993 var det en overvekt av danse- og techno-akter fra "Komuro-familien" (小室ファミリーKomuro Famirī ? ) , som TRF , Ryoko Shinohara , Yuki Uchida , Namomi Amuro , Globe og Globe Ami Suzuki . Den gang var Komuro ansvarlig for 20 treff, som hver solgte over 1 million eksemplarer. [ 105 ] Mens Globes album Globe (1996) solgte 4,13 millioner eksemplarer, og satte rekord på den tiden, solgte Namie Amuros sang " Can You Celebrate? " (1997) 2,29 millioner eksemplarer. [ 101 ] Det totale salget nådde 170 millioner eksemplarer. [ 106 ] [ 107 ] I 1998 var Komuros sanger mindre populære. I midten av det første tiåret av det 21. århundre førte Komuros gjeld til at han forsøkte å selge sangkatalogen sin, som egentlig ikke tilhørte ham, til en investor. Da investoren fant ut og saksøkte ham, prøvde Komuro å selge katalogen til en annen investor for å betale søksmålet på 600 millioner yen med den første investoren. [ 105 ]
Namie Amuro , som sies å være den mest populære solosangeren i den perioden, kom fra Okinawa School of Actors , som også inkuberte band som MAX og Speed . Til å begynne med, mens de var en del av Komuro-familien, forble Amuro i dansemusikksjangeren, men sakte endret hun sin musikalske stil til moderne R&B og avsluttet tilknytningen til Tetsuya Komuro [ 108 ]
Komuros band Globe ble et trancemusikkband etter albumet deres Outernet (2001). [ 109 ]
1997–1999: Kommersiell toppSalget på det japanske musikkmarkedet vil fortsette å øke. I oktober 1997 ga Glay ut albumet deres Review -The Best of Glay , som solgte 4,87 millioner eksemplarer, og brøt den forrige Globe-rekorden. [ 101 ] Imidlertid ble det overgått året etter av B'zs album B'z The Best "Pleasure" , som solgte 5,12 millioner eksemplarer. [ 101 ] Det japanske fysiske salgsmarkedet toppet seg i 1998, og registrerte salg på 60 milliarder yen. [ 110 ] I mars 1999 ga Hikaru Utada ut sitt første japanske album, First Love , som solgte 7,65 millioner eksemplarer, noe som gjorde det til det mest solgte albumet i Oricons historie . [ 101 ]
På slutten av 1990-tallet vokste rockeband som Glay , Luna Sea og L'Arc-en-Ciel i popularitet , de fleste knyttet til visual kei -bevegelsen , selv om de senere endret stil. På den tiden absorberte rockemusikere i Japan kayōkyoku -musikk etter at sjangeren døde ut. [ 3 ] Glay ble et suksessfullt band, med enorm medieeksponering som kan sammenlignes med de mest populære popsangerne produsert av Tetsuya Komuro. [ 111 ] I juli 1999 spilte Glay en konsert for et rekordpublikum på 200 000 mennesker på Makuhari Messe , sertifisert av Guinness World Records som den største solokonserten i Japan. [ 112 ] [ 113 ] I juli 1999 ga L'Arc-en-Ciel ut to album, Ark og Ray på samme tid; de solgte over 3,02 millioner eksemplarer mellom de to platene den første uken av utgivelsen. [ 114 ]
X Japan kunngjorde at de ble oppløst i september 1997 og gitaristhuden deres døde i mai 1998. Begravelsen hans hadde et oppmøte på omtrent 50 000 mennesker, noe som brøt Hibari Misoras rekord med 42 000 mennesker som deltok i begravelsen hans. [ 115 ] Etter hennes død ble singelen hennes Pink Spider og albumet hennes Ja, Zoo sertifisert med 1 million salg av Recording Industry Association of Japan . [ 116 ]
Johnny & Associates produserte flere gutteband: SMAP , Tokyo , V6 , KinKi Kids og Arashi . SMAP ble populær innenfor J-Pop-scenen på 1990-tallet gjennom en kombinasjon av syngende TV-serier og forskjellige singler, med et av medlemmene, Takuya Kimura , som ble en populær skuespiller kjent som "Kimutaku" i flere år senere.
På slutten av 1990-tallet var Speed -bandet veldig populært. De annonserte at de ble oppløst i 1999. Gruppen kom tilbake til musikkscenen i 2008. En annen gruppe, Morning Musume , produsert av Tsunku , tidligere leder av bandet Sharam Q , ble populær med en rekke sanger som viste seg å være hits, selv før av den offisielle lanseringen. Populariteten til gruppen stammet fra Hello! Project , etter formelen til band som Onyanko Club og Morning Musume, opprettet flere alternative band.
På slutten av 1990-tallet og tidlig på det 21. århundre ble sangere som Hikaru Utada , Ayumi Hamasaki , Misia , Mai Kuraki og Ringo Shiina kjente artister som skrev sine egne sanger eller sine egne tekster. Hikaru Utada er datteren til Keiko Fuji , en populær sanger fra 1970-tallet. Ayumi Hamasaki var en rival av Utada, selv om begge sa at konkurransen var en kreasjon for plateselskapene og media. [ 117 ]
Zeebra introduserte hiphop-musikk til japansk musikkkultur. [ 118 ] I 1999 ble Zeebra inkludert av Dragon Ash i sangen med tittelen Grateful Days , som nådde nummer én på Oricon-listene.
Ayumi Hamasaki vant Grand Prix-prisene i tre påfølgende år, for første gang i historien til Japan Record Award , mellom 2001 og 2003. [ 119 ] Selv om Hamasaki hadde vært veldig kjent, Tom Yoda , daværende president for plateselskapet hans Avex . Group hevdet at taktikken hans var for risikabel, fordi Avex ikke var enig med moderne porteføljeteori . [ 120 ] Denne bekymringen forsvant da andre selskapssangere (som Ai Otsuka , Kumi Koda og Exile ) også oppnådde et visst nivå av popularitet på midten av 2000-tallet under Yodas ledelsespolitikk. [ 120 ] BoA , en koreansk sanger, var også en del av gruppen Avex, og oppnådde enorm suksess til tross for at han var utlending. Hun åpnet døren for Hallyu og andre koreanske artister som også ville oppnå ulike nivåer av suksess i Japan.
Chakuuta Se også: RIAJ Digital Track ChartI desember 2002 ble det digitale nedlastingsmarkedet for ringetoner (着うたchaku-uta ? ) opprettet av mobiltelefonselskapet au . [ 121 ] Markedet for digitale nedlastinger vokste raskt, og Hikaru Utadas sang " Flavor of Life " (2007) solgte over 7 millioner digitale eksemplarer. [ 122 ] I oktober 2007 kunngjorde EMI Music Japan at Utada var den første artisten i verden som hadde 10 millioner digitale eksemplarer solgt på ett år. [ 123 ] I følge International Federation of the Phonographic Industrys digitale musikkrapport fra 2009, solgte Thelma Aoyamas sang " Soba ni Iru ne " og Greeeens digitale singel " Kiseki " henholdsvis 8,2 millioner eksemplarer og 6,2 millioner nedlastinger. i nedlastingsrangeringen for 2008. [ 124 ]
Japansk hiphop og urban popPå begynnelsen av 00-tallet påvirket moderne R&B- og hiphopmusikk japansk musikk som begynte å bli populær. I november 2001 solgte R&B-duoen Chemistrys debutalbum The Way We Are over 1,14 millioner eksemplarer den første uken, og debuterte som nummer én på Oricons ukentlige hitlister. [ 125 ] Hiphop-band som Rip Slyme og Ketsumeishi nådde også toppen av Oricon- listene .
Rockebandet Orange Range inkluderte også forskjellige elementer av hiphop i musikken deres. [ 126 ] Albumet hans musiQ velsigner rundt 2,6 millioner eksemplarer, noe som gjør det til nummer én-albumet i 2005 på Oricon-listene.
Pop/R&B-sanger Ken Hirai toppet Oricon album of the year-listene i 2006 med utgivelsen av hans hitalbum 10th Anniversary Complete Single Collection '95-'05 Utabaka , og solgte over 2 millioner eksemplarer.
Pop/hiphop-duoen Halcali har hatt æren av å være de første japanske kvinnelige hiphopartistene som nådde topp 10 på Oricon- listene . De har også opptrådt i andre land to ganger i 2008, en gang på Anime Central- festivalen i Chicago, og en gang i Central Park , New York på Japan Day.
Exile , sang- og dansegruppen under Avex sitt platesub-label Rhythm Zone , har solgt flere millioner år. Albumet hans Exile Love nådde nummer én på Oricon album of the year-listene i 2008.
Veteranrapperen Dohzi-T samarbeidet med populære sangere som Shota Shimizu , Hiromi Go , Miliyah Kato og Thelma Aoyama på hitalbumet hans 12 Love Stories (2008). [ 127 ]
Selv om det bare var 132 nye artister i Japan i 2001, ifølge Recording Industry Association of Japan , økte antallet til 512 i 2008. [ 128 ] I 2008 deltok 14 nye artister, som Thelma Aoyama, på NHKs Kōhaku Uta Gassen for første gang. [ 129 ]
Populariteten til liveopptredener og veteranmusikere Se også: Fuji Rock Festival , Summer Sonic Festival , Rising Sun Rock Festival og Rock in Japan Festival .Rockemusikere som Mr. Children , B'z , Southern All Stars og Glay toppet fortsatt listene i det første tiåret av det 21. århundre . Mr. Children's " Sign " vant Grand Prix-prisen ved den 47. Japan Record Awards i 2004. Da gruppen ga ut albumet Home i 2007, oversteg de 50 millioner album- og singelsalg, noe som gjorde dem til den nest største artisten i verden. solgt i Japans historie siden opprinnelsen til Oricon, bare bak B'z som opprettholder nummer én-posisjonen med mer enn 75 millioner solgte eksemplarer. [ 130 ] Home toppet 2007s Oricon album of the year-hitlister.
Salget av fysiske CD-er gikk ned, men konsertgjengerne gikk opp. [ 131 ] Eikichi Yazawa deltar på rockefestivaler, og i 2007 ble han den første artisten som hadde fremført 100 konserter på Nippon Budokan . [ 132 ]
Andre artister, som Namie Amuro , fortsatte sine karrierer med vellykket salg i denne perioden. Turneen hennes, Namie Amuro Best Fiction-turné 2008-2009 , ble ikke bare den største turneen for en japansk artist, med et oppmøte på 450 000 fans i Japan, hvorav 50 000 fans i Taiwan og Shanghai også deltok . [ 133 ] [ 134 ] Mens Kazumasa Odas album Sōkana (2005) nådde toppen av Oricons ukentlige albumlister, nådde hans singel Kokoro (2007) de ukentlige singellistene som brøt Yujiro Ishiharas rekord og gjorde ham til den eldste sanger for å nå toppen av singellistene på den tiden. [ 135 ] Mariya Takeuchis hitalbum Expressions toppet Oricon - albumlistene i 2008, noe som gjorde henne til den eldste sangeren med den lengste musikkarrieren som nådde nummer én-posisjonen. [ 136 ]
Johnny & Associates Se også: Johnny & Associates og J Storm .Johnny & Associates gutteband er fortsatt veldig godt kjent. I 2001 ga SMAP ut sitt hitalbum SMAP Vest , som solgte over 1 million eksemplarer den første uken. [ 137 ] I november 2001 etablerte Johnny & Associates plateselskapet J Storm for bandet hans Arashi . SMAPs singel "Sekai ni hitotsu dake no hana" (2003) solgte over 2 millioner eksemplarer, etter singel nummer én på Oricons årlige hitlister det året. I 2007 sertifiserte Guinness World Records KinKi Kids som innehaver av verdensrekorden for sangere som debuterte på førsteplass siden debuten: 25. [ 138 ] SMAP ble sagt å være i en kamp på Kōhaku Uta Gassen , sett fra synspunktet. delt av publikum. [ 139 ] I 2008 satte mannlige musikere rekord med fire seire på rad på Kōhaku Uta Gassen. [ 140 ] Hitsalbumet All the Best! Arashis 1999–2009 toppet Oricons 2009 årlige albumlister. [ 141 ]
Johnny & Associates produserte også nye gutteband som Tackey & Tsubasa , NEWS , Kanjani Eight , KAT-TUN og Hey! Si! HOPPE . I 2006 solgte KAT-TUNs debutsingel " Real Face ", komponert av Tak Matsumoto , over 1 million eksemplarer og toppet Oricons årlige hitlister. [ 142 ] I 2007 ble den midlertidige Johnny's Jr.- gruppen Hey! Si! 7 som det yngste guttebandet som nådde toppen av Oricon-listene, i gjennomsnitt 14,8 år gammelt. I de årlige singellistene for 2008 ble bare en singel i topp 30 sunget av en kvinnelig sanger (" 60s 70s 80s " av Namie Amuro) bortsett fra grupper med blandede sjangre, dette var fordi gutteband hadde en fordel i salg av fysiske singler . [ 143 ] I 2009 ble Johnny's Jr.-artisten Yuma Nakayama w/BIShadow den yngste artisten som hadde sin første singeldebut på førsteplass, med bandet som hadde en gjennomsnittsalder på 14,6 år. , og brøt den gamle rekorden holdt av jentegjeng Minimoni , 14,8 år. [ 144 ]
Covers og klassisk popI februar 2001 ga Ulfuls ut coverversjonen av Kyu Sakamotos sang " Ashita Ga Aru Sa " (1963) . Hans versjon debuterte som nummer fem, bak Utada, Kinki Kids, Hamasaki og Hirai. [ 145 ] Da ga Yoshimoto Kogyos spesialband "Re: Japan" ut en versjon av "Ashita Ga Aru Sa". Da Ulfuls' versjon av den sangen var på nummer åtte, toppet Re:Japans versjon de ukentlige singellistene til Oricon. [ 146 ]
I 2003 ga Man Arai ut singelen "Sen no Kaze ni Natte" ("Like a Thousand Winds") basert på det vestlige diktet Ikke stå ved graven min og gråte . I Japan var diktet kjent for å ha blitt lest ved Kyu Sakamotos begravelse av Rokusuke Ei i 1985. [ 147 ] Den japanske tenoren Masafumi Akikawa dekket sangen i 2006. Akikawas versjon ble den ledende singelen klassisk musikk som toppet Oricon-listene, og selge over 1 million eksemplarer. [ 148 ] På Oricons årlige hitlister for 2007 ble singelen den bestselgende fysiske singelen, og overgikk Utadas "Flavor of Life". [ 148 ] Oricon sangen var ikke JPop. [ 149 ] På den annen side klassifiserte notene til sangen, av Zen-On Music Company Ltd , den som J-Pop. [ 150 ]
Hideaki Tokunaga dekket forskjellige sanger av kvinnelige sangere på sin serie med coveralbum, 'Vocalist . Han ga ut Vocalist , Vocalist 2 , Vocalist 3 , Vocalist 4 og Vocalist Vintage (Vocalist 5) i henholdsvis 2005, 2006, 2007, 2010 og 2012. I august 2007 ble Vocalist 3 Oricons ukentlige nr. 1-album i to uker, og i mai 2010 ble Vocalist 4 Oricons første månedlige nr. 1-coveralbum. [ 151 ]
I 2010 ga andre sangere også ut japanske coveralbum som Juju 's Request og Kumi Koda's Eternity: Love & Songs . Superfly ga ut en singel med et album med covers av vestlige rockesanger, med tittelen Wildflower & Cover Songs: Complete Best 'Track 3' , det ble bandets tredje album på rad som debuterte som nummer én på de ukentlige hitlistene. Oricon. [ 152 ]
Innflytelse fra Neofolk og Neo Shibuya-kei Se også: Shibuya-kei og Synthpop .Folkeduoer, som 19 , Yuzu og Kobukuro , var populære i perioden. [ 153 ] Musikken deres ble kalt Neofolk . I oktober 2007 ble Kobukuros All Singles Best -dobbeltalbum det første albumet av en mannlig artist som solgte 3 millioner eksemplarer på det 21. århundre i Japan. [ 154 ] I januar 2008 slo albumet hennes 5296 Ayumi Hamasakis album Guilty på Oricon-listene, selv om hun tidligere hadde hatt åtte påfølgende studioalbum nummer én. [ 155 ]
Elektroniske musikkband som Plus-Tech Squeeze Box og Capsule ble kalt "Neo Shibuya-kei". Kapselmedlem Yasutaka Nakata ble musikkprodusent for teknopopbandet Perfume . [ 156 ] I april 2008, for første gang et teknopopband, 25 år etter utgivelsen av Yellow Magic Orchestras album Naughty Boys (1983) , klarte Perfume å plassere albumet GAME som nummer én på Oricon-listene. I juli 2008 debuterte singelen deres " Love the World " som nummer én, noe som gjorde te Nopo til den første sangen som nådde nummer én-posisjonen i Oricons historie. [ 157 ] Andre kvinnelige teknopopartister dukket opp, inkludert Aira Mitsuki , immi , Mizca , SAWA , Saori@destiny og Sweet Vacation . [ 158 ]
Animemusikk, bildesang og Vocaloid Se også: Seiyū , Bildesang og Vocaloid .På slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet var musikk i japansk animasjon, som stemmeskuespill (stemmestemmer ) og bildesanger , av betydning for sjangeren. Selv om musikken til anime var påvirket av J-pop og visual kei -musikk, påvirket japansk uavhengig musikk også denne typen musikk. [ 159 ] I 2007, etter at stemmeskuespilleren Saki Fujitas sample ble utviklet , ble Vocaloid og Hatsune Miku utgitt, og mange av Hatsune Mikus sanger ble vist frem på Nico Nico Douga . [ 160 ] Noen musikere har inkludert Hatsune Miku, som Livetune og Supercell , og sluttet seg til Japans store plateselskaper. Livetune ga ut Re:Package under Victor Entertainment 27. august 2008, [ 161 ] og Supercell ga ut Supercell -albumet under Sony Music 4. mars 2009. [ 162 ] Re:Package og Supercell -albumene var ikke under kontroll av opphavsretten systemet til Japan Society of Authors, Composers and Publishers (JASRAC), som bryter med tradisjonen om at musikere under store merker var tilknyttet dette systemet. [ 161 ]
I juni 2009 ble stemmeskuespillerinnen Nana Mizukis album Ultimate Diamond det første albumet av en stemmeskuespiller som nådde nummer én på Oricons ukentlige hitlister. [ 163 ] Det fiktive kvinnelige bandet Hōka-go Tea Time, fra animeserien K-On! , ga ut et minialbum med tittelen Hōka-go Tea Time 22. juli 2009. Minialbumet debuterte som nummer én på Oricons ukentlige hitlister, noe som gjorde det til det første anime-karakteralbumet som nådde førsteplass. [ 164 ] I mai 2010 presenterer Exit Tunes Vocalogenesis feat. Hatsune Miku ble det første albumet som inkluderte Vocaloids som nådde førsteplass på Oricons ukentlige hitlister, og erstattet Hideaki Tokunagas Vocalist 4 , som hadde vært på listene i fire påfølgende uker. [ 165 ]
Fra 2000-tallet har idolgrupper som AKB48 og Arashi hatt stor popularitet over hele landet, med begge gruppene som dominerte Oricon-listene i 2011 og 2012.
På slutten av 2000-tallet har flere og flere idolgrupper dukket opp. Det store antallet idolgrupper i den japanske underholdningsindustrien kalles noen ganger "Idol sengoku jidai" (アイドル戦国時代; lit. Idol-krigstid). [ 168 ] Noen av de mest suksessrike gruppene på 2010-tallet inkluderer AKB48 , Arashi , Kanjani Eight , Morning Musume og Momoiro Clover Z. [ 169 ] [ 170 ]
Kyary Pamyu Pamyu , en modell fra Harajuku , debuterte sin musikk i 2011 og fikk internasjonal popularitet med sin første singel PONPONPON , kjent for noen vestlige kjendiser som Katy Perry , Ariana Grande og One Direction . [ 171 ] [ 172 ]