I denne artikkelen skal vi snakke om Hussein av Jordan, et tema av stor relevans i dag. Hussein av Jordan er en kompleks problemstilling som dekker ulike aspekter som påvirker samfunnet som helhet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på personlige relasjoner, er Hussein av Jordan et problem som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes rundt Hussein av Jordan, med sikte på å tilby en mer fullstendig og dyptgående forståelse av dette svært relevante emnet.
Hussein av Jordan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | الحسين بن طلال بن عبد الله بن الحسين بن علي العوني العبدلي القتادي الحسني العلوي الهاشمي القُرشي 14. nov. 1935[1][2][3][4] ![]() Amman (Transjordan)[5] | ||
Død | 7. feb. 1999[1][2][3][6]![]() Amman | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Harrow School Royal Military Academy Sandhurst Victoria College | ||
Ektefelle | Dina bint 'Abdu'l-Hamid (1955–1957) (avslutningsårsak: skilsmisse) Muna al-Hussein (1961–1972) (avslutningsårsak: skilsmisse) Alia al-Hussein (1972–1977) (avslutningsårsak: ektefelles død) Dronning Noor av Jordan (1978–1999) (avslutningsårsak: personens død) | ||
Far | Talal av Jordan | ||
Mor | Zein al-Sharaf Talal | ||
Søsken | Basma bint Talal Muhammad bin Talal Hassan av Jordan | ||
Barn | 12 oppføringer
Princess Alia bint Al-Hussein of Jordan (sammen med: Dina bint 'Abdu'l-Hamid)
Abdullah II (sammen med: Muna al-Hussein) Prince Faisal bin Al Hussein (sammen med: Muna al-Hussein) Aisha bint Al Hussein (sammen med: Muna al-Hussein) Princess Zein bint Al-Hussein of Jordan (sammen med: Muna al-Hussein) Haya bint Hussein (sammen med: Alia al-Hussein) Prince Ali bin Al-Hussein of Jordan (sammen med: Alia al-Hussein) Princess Abir Muhaisen (sammen med: Alia al-Hussein, familierelasjon: adoptivbarn) Hamzah bin Al-Hussein (sammen med: Dronning Noor av Jordan) Hashim Al-Hussein (sammen med: Dronning Noor av Jordan) Iman bint Al-Hussein (sammen med: Dronning Noor av Jordan) Raiyah bint Al-Hussein (sammen med: Dronning Noor av Jordan) | ||
Nasjonalitet | Transjordan (1935–1946) Jordan (1946–1999) (avslutningsårsak: død) Arabiske føderasjon (1958–1958) | ||
Gravlagt | Raghadan | ||
Utmerkelser | 42 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1985) (deles ut av: Juan Carlos I)[7]
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1984)[8] Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1977) (deles ut av: Juan Carlos I)[9][10] Den gylne spores orden (1964) Kongerikets kroneorden (1965)[11] Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1995)[12][13] Philadelphia Liberty Medal Ronald Reagans frihetsmedalje Det kongelige Victoriakjedet (1966) Den nasjonale fortjenstorden (1960) Order of the Two Rivers (1953) Hasjimittenes orden (1953) De gunstige skyers orden (1959) Ummayad-ordenen (1955) Uavhengighetskjedet (1978) Libanons fortjenstorden (1960) Ridder av Elefantordenen (1998) Abdulaziz-ordenen (1960) Mubarak den stores orden (1974) Pahlaviordenen (1959) Jugoslavias store stjernes orden (1979) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1967) Salomo-ordenen (1960) Storkors av Æreslegionen (1967) Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1964)[14] Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1964) Storkors av Den nederlandske løves orden (1964) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1983)[15] Nilens orden (1955) Storkors av Frelserens orden (1960) Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1955) (deles ut av: Francisco Franco)[16] Storbånd av Leopoldsordenen (1964) Den britiske Johanniterorden (1955) Kjede av Krysantemumsordenen (1976) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1976)[17] Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John Sikatuna-ordenen (1976)[18] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1987)[19] Storkorsridder av Royal Victorian Order (1953)[8] Chakri-ordenen Dannebrogordenen Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1987)[20] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Hussein bin Talal (arabisk: حسين بن طلال Ḥusayn ibn Ṭalāl; født 14. november 1935 i Amman i emiratet Transjordan, død 7. februar 1999 samme sted) var konge av Det hasjimittiske kongerike Jordan fra 1952 til 1999. Han ble etterfulgt av Abdullah II. I Midtøsten-konflikten ble han oppfattet som moderat, sammenliknet med mange andre arabiske ledere. Hans evne til å balansere mellom arabiske krav og forventninger, og den vestlige verden skapte stor beundring. Samtidig hadde han i vestlige medier et visst playboyimage, blant annet ved sine ekteskap.
Hussein gikk i oppveksten på skoler i Jordan, Egypt og Storbritannia, blant annet ved den britiske hærs offisershøyskole i Sandhurst.
Den 20. juli 1951 fulgte han med sin farfar Abdullah I til Jerusalem. Utenfor porten til Klippemoskeen ble farfaren skutt ned, og Hussein selv ble skadet. Husseins far Talal ble da kronet til konge, men på grunn av psykisk sykdom var han nødsaget å abdisere.[trenger referanse]
Hussein ble offisielt utropt til konge den 11. august 1952 da han var 16 år gammel. Han ble kronet 2. mai 1953.
Innenrikspolitisk styrte han landet med jernhånd. Han førte en vestvennlig utenrikspolitikk først og fremst støttet av USA. Han motsatte seg en palestinsk stat, noe som gjorde ham til uvenns med andre araberland, men relasjonene ble forbedret etterhvert.
I hans tid gjennomlevde Jordan flere større kriser. Israels militære seier over Jordan i krigen i 1967 var et tilbakeslag for landet med tapet av Vestbredden og store palestinske flyktingstrømmer til landet som følge. Hussein innledet forhandlinger med Israel på begynnelsen av 1990-tallet, som resulterte i at en fredsavtale mellom landene kunne undertegnes i 1994.
Kort før sin død endret han sitt testamente, dit hen at hans bror Hassan ibn Talal ikke skulle etterfølge ham, men derimot hans egen sønn Abdullah.
Husseins betydning, og anerkjennelsen av hans mangeårige bestrebelser for fred i Mist-Østen, ble reflektert i at det til hans begravelse kom hele 17 regjerende statssjefer, representanter forskjellige kongehus, og tidligere politiske forhandlingspartnere, blant dem de tidligere amerikanske presidenter Gerald Ford, Jimmy Carter og George H. W. Bush.
Kong Hussein ble etterfulgt av Abdullah II, eldste sønn av Hussein i hans ekteskap med prinsesse Muna al-Hussein.
Giftemål og barn: