Herman Melville

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Herman Melville, og utforske dens mange fasetter og mulige implikasjoner på forskjellige områder. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag har Herman Melville vært gjenstand for interesse og debatt, og anses som et relevant tema ikke bare for eksperter på området, men også for allmennheten. På denne måten vil vi analysere i dybden de ulike perspektivene rundt Herman Melville, undersøke dens innflytelse på samfunn, kultur og akademia. På samme måte vil vi utforske de mulige utfordringene og mulighetene som Herman Melville utgjør, og vi vil reflektere over dens betydning og relevans i samtiden.

Herman Melville
FødtHerman Melville
1. aug. 1819[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Manhattan[5][6][7][8]
New York[9][10][11][12]
Død28. sep. 1891[9][1][2][3]Rediger på Wikidata (72 år)
New York[9][10][11][12]
BeskjeftigelseLærer,[13] sjømann,[13] foreleser,[13] lyriker,[14][15][13] skribent,[14][16] romanforfatter,[15][13] essayist, litteraturkritiker, kunstsamler
Utdannet vedThe Academy of Management Annals[9]
Columbia Grammar & Preparatory School
EktefelleElizabeth Knapp Melville (1847–ukjent)
FarAllan Melville
MorMaria Gansevoort Melvill[9]
SøskenAllan Melville
Augusta Melville
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA[17]
GravlagtWoodlawn gravlund[5]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[18][13][19]
UtmerkelserNational Book Award for Nonfiction (1951)
PeriodeRomantikken
SjangerReiseskildring
Viktige verkMoby Dick
IMDbIMDb
Signatur
Herman Melvilles signatur
Herman Melville på Commons

Herman Melville (født 1. august 1819, død 29. september 1891) var en amerikansk forfatter, essayist og poet. Melvilles hovedverk Moby Dick (1851) regnes av ettertiden som en av verdenslitteraturens største romaner.

Herman Melville var født til velstand, men faren mistet både forstanden og formuen, og Melville måtte tidlig ut i arbeidslivet. Som ung var han i flere omganger til sjøs, først som tjener på et passasjerskip fra New York til Liverpool i 1839, men mest skjellsettende på hvalfangstskipet «Acushnet» i Stillehavet fra 1841. Erfaringene fra den første sjøreisen finnes blant annet i romanen Redburn (1849). Han giftet seg i 1847 med Elizabeth Shaw; de fikk fire barn. Familien bodde fra 1850 i Pittsfield, Massachusetts, og fra 1863 i New York.

Debuten med Typee i 1846 ble den første av seks bøker på seks år hvor han utnytter erfaringene fra tiden til sjøs.[20]

Førsteutgaven av Moby Dick, 1851

I årene etter debuten leste Melville mye, og knyttet kontakt med litterært skolerte forfattere som Nathaniel Hawthorne – som han dediserte Moby Dick til; og han ønsket etter hvert å forene den realistiske skildringen i sjøromanene med høyere litterære ambisjoner om å «skildra livsens grunnvilkår».[20] Dette forsøkte han først i Mardi (1849), som med sine abstraksjoner og allegorier ble uvennlig mottatt i samtiden.[20] Med Moby Dick lyktes han imidlertid med å skape «en fantastisk blanding av realistisk roman, naturvitenskapelig reisejournal og prosalyriske visjoner».[21] Verket ble imidlertid ikke særlig godt mottatt ved utgivelsen, og fikk først sin nåværende posisjon som klassiker da Melville ble gjenoppdaget i 1920-årene.[22] Moby Dick blir endog i noen verker framstilt som et «rejält fiasko»,[23] og da heller ikke romanen Pierre (1852) gjorde lykke hos publikum med sin «lammande ambivalens overfor mennesket sjølv»,[20] mistet Melville etter hvert troen på at han kunne livnære seg og familien som forfatter.

I 1863 ble han tollinspektør i New York, og forble i dette yrket. Han opplevde at den ene sønnen tok sitt liv, men klarte å fortsette med å skrive i flere år, til også den andre sønnen døde av tuberkulose. Fem år senere gikk Melville selv bort, uten så mye som en dødsannonse.[24]

I det senere forfatterskapet kan nevnes Bartleby (1853), en surrealistisk hverdagshistorie fra kontormiljø[25], Benito Cereno (1855) om et mytteri og den uferdige Billy Budd, som først utkom i 1924.

På norsk finnes Tai-pi (1941, Typee), Billy Budd (1949), Redburn (1953) og Moby Dick. Novellen «Bartleby» finnes i antologien Amerika forteller. 1 (1973).

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 63020, besøkt 1. april 2021
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 2061
  5. ^ a b Find a Grave, besøkt 2. juli 2024
  6. ^ United States, GenealogyBank Obituaries - FamilySearch Historical Records, www.familysearch.org, besøkt 2. januar 2022
  7. ^ BNE authority file, BNE-identifikator XX901155, besøkt 2. januar 2022
  8. ^ Historical Marker Database, Historical Marker Database ID 127940, besøkt 2. januar 2022
  9. ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Melville, besøkt 2. januar 2022
  10. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118580604, besøkt 2. januar 2022
  11. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11915517c, besøkt 2. januar 2022
  12. ^ a b Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79006936, besøkt 2. januar 2022
  13. ^ a b c d e f Library of Congress (på en), Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79006936, Wikidata Q18912790, http://id.loc.gov/authorities/names.html 
  14. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 63020, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  15. ^ a b (på en) Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Melville, Wikidata Q5375741, https://www.britannica.com/ 
  16. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  17. ^ arkiv-URL web.archive.org
  18. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11915517c, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16712035, Wikidata Q16744133 
  20. ^ a b c d Sigmund Skard. «Amerikansk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  21. ^ Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
  22. ^ (no) «Herman Melville» i Store norske leksikon
  23. ^ Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  24. ^ Jo Arne Hansen Marvik: «Aktualiteten til Moby Dick kan ikkje underdrivast», Vårt Land, 1. august 2019
  25. ^ Litteraturklubben om Bartleby Arkivert 28. desember 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker