Allegori

I dagens verden har Allegori blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og fra ulike felt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Allegori fått enestående betydning i dagens samfunn. Enten det er et fremvoksende fenomen, en relevant figur, et nøkkelbegrep eller en historisk begivenhet, har Allegori fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til millioner av individer over hele verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til Allegori, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn.

Oppslagsordet «Lignelse» leder hit, se også parabel
Sandro Botticellis maleri «Venus' fødsel» er en allegorisk fremstilling, det vil si en utvidet metafor eller en avbildning.[1]
Foto: Fra Uffizi-galleriet i Firenze

Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.[2] I litteraturen og billedkunsten brukes allegori for å fremstille abstrakte idéer gjennom konkrete fenomen.[3][4]

Med utgivelsen av det allegoriske verket Psychomachia («Sjelekamp») i senantikken innledet Prudentius en tradisjon for allegoriske tekster som nådde sitt høydepunkt i middelalderen med verker som Roseromanen, Enhver og Piers Plowman.

«Allegori over malerkunsten» (1665/66) av den nederlandske maleren Johannes Vermeer.

Allegorien ser ut til å ha kommet inn i antikkens litteratur som et lån fra det nære østen. Jesu lignelser i Det nye testamente er typiske eksempler. Kirkefedre som Origenes og Ambrosius fortolket Bibelen allegorisk, og ifølge et sen-antikt skjema burde skriften tolkes på tre ulike plan, i tillegg til det som bokstavelig stod der. Stoikerne forsvarte gresk-romersk mytologi ved å fortolke gudene som personifiserte sider av en og samme guddom. Homers arbeider og Æneiden ble også fortolket allegorisk. I middelalderen inngikk allegoriske skikkelser i mange kunstverk, med dyder og laster til kamp mot hverandre iført ridderrustning.[5]

Wolfram von Eschenbachs 25-000-linjers middelalderdikt Parsival er inspirert av gralsfortellingen og fremstår delvis som en religiøs allegori.[6]

I kunsten finner en allegorier i både kirkelige og verdslige bygninger, både i malerier og store gobeliner. Utbredte middelaldermotiver er Narrenes skip og Dødsdansen.

Legangers slektsvåpen i 1720 med allegoriske figurer. Tegnet av Hans Krag.

Allegorier forekommer i mange personsegl fra 1600- og 1700-tallene. Allegorier med symboler kan være inngravert i de populære tresidige signetene der det er våpenskjold på en side, monogram på en annen og allegori på en tredje. I våpenskjold fra 1600- og 1700-tallet forekommer allegorier, f.eks. slektsvåpen Leganger og Steenbuch som har en sky på skjoldet, med en arm som med en sabel kutter et bånd mellom et jordisk rikseple og et symbolsk hjerte med vinger, under en strålekrans med ordet Jahve skrevet med hebraiske bokstaver.

Referanser

  1. ^ «allegori» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2022 fra
  2. ^ Oppslagsordet «allegori» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ «allegori (litteratur)». 2005. Besøkt 6. august 2023. 
  4. ^ «allegori (kunst)». 2005. Besøkt 6. august 2023. 
  5. ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 90), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6
  6. ^ J.E. Luebering: «Parzival» Britannica

Se også

Litteratur

Eksterne lenker