I våre dager er Henry H. Fowler et tema som skaper stor interesse i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Henry H. Fowler blitt et relevant tema som påvirker mennesker i alle aldre og yrker. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Henry H. Fowler vært gjenstand for debatt og studier på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Henry H. Fowler, fordype oss i dens betydning, dens innflytelse på samfunnet og dens utvikling over tid. Gjennom detaljert analyse tar vi sikte på å belyse dette emnet og gi en mer fullstendig og oppdatert oversikt.
Henry H. Fowler | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. sep. 1908[1][2][3][4]![]() Roanoke | ||
Død | 3. jan. 2000[1][2][3][4]![]() Alexandria | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat ![]() | ||
Utdannet ved | Roanoke College Yale Law School | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
58. finansminister i USA | |||
1965–1968 | |||
President | Lyndon B. Johnson | ||
Forgjenger | C. Douglas Dillon | ||
Etterfølger | Joseph W. Barr | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Henry Hammill Fowler (født 5. september 1908 i Roanoke i Virginia, død 3. januar 2000 i Alexandria i Virginia) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat kjent som USAs 58. finansminister under president Lyndon B. Johnson i perioden mellom 1965 og 1968.
Henry H. Fowler var sønn av lokomotivingeniøren Mack Johnson Fowler og hans hustru Bertha (født Browning).[5] Han avla grunneksamen ved Roanoke College i 1929 og senere juristeksamen ved Yale Law School i 1932.
Han ble to år senere i 1934 ansatt som jurist av Tennessee Valley Authority, hvor han tilhørte en gruppe jurister som forsvarte TVA i samsvar med deres forfatning. I 1939 ble han assisterende hovedrådgiver for TVA og fungerte i denne stillingen som leder av en underkomité av U.S. Senate Committee on Education and Labor.
Fra 1941 til 1944 var Fowler tilsatt ved War Production Board og tjenestegjorde både i Storbritannia og Tyskland i henholdsvis 1944 og 1945.
Etter andre verdenskrig returnerte han til privat praksis før han i 1951 fikk en offentlig stilling i regjeringen for å arbeide med mobilisering av tropper under Koreakrigen. I denne perioden var han administrator hos National Production Authority, administrator for Defense Production Administration, direktør for Office of Defense Mobilization og medlem av National Security Council.
Etter dette hadde han en rekke stillinger innen flere offentlige finansinstitusjoner, hvor han blant annet var undersekretær i finansdepartementet fra februar 1961 til april 1964, før han igjen returnerte til privat praksis som seniorpartner i advokatfirmaet Fowler, Leva, Hawes and Symington.
Fowler ble av president Lyndon B. Johnson utnevnt til finansminister i 1965, et verv han hadde til 1968. Han forlot vervet for å bli partner i investeringsbanken Goldman Sachs.