Fred M. Vinson

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Fred M. Vinson, som for tiden har skapt stor interesse. Fred M. Vinson er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. På denne måten vil betydningen av Fred M. Vinson bli utforsket i dybden, så vel som dens implikasjoner og mulige løsninger. Likeledes vil det presenteres ulike tilnærminger og perspektiver som vil gjøre det mulig for leseren å bedre forstå omfanget av Fred M. Vinson og dets innflytelse på dagens samfunn.

Fred M. Vinson
Født22. jan. 1890[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lawrence County
Død8. sep. 1953[1][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelsePolitiker, dommer, advokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedCentre College
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtLouisa
UtmerkelserÆresdoktor ved Washington & Lee University (1968)[4]
53. finansminister i USA
1945–1946
PresidentHarry S. Truman
ForgjengerHenry Morgenthau
EtterfølgerJohn W. Snyder
13. høyesterettsjustitiarius i USA
1946–1953
PresidentHarry S. Truman
ForgjengerHarlan Fiske Stone
EtterfølgerEarl Warren
Signatur
Fred M. Vinsons signatur
Fred M. Vinson på Commons

Frederick Moore Vinson (født 22. januar 1890 i Louisa i Kentucky, død 8. september 1953 i Washington, D.C.) var en amerikansk demokratisk politiker og jurist kjent som USAs 53. finansminister under president Harry S. Truman i perioden mellom 1945 og 1946 og som USAs høyesterettsjustitiarius i perioden mellom 1946 og 1953.

Vinson var medlem av representantenes hus fra Kentucky i perioden 1924 til 1929 og fra 1931 til 1938. Han ble valgt inn på et tilleggsvalg i 1924 på grunn av at William J. Fields hadde blitt delstatens guvernør. I 1928 tapte Vinson valget, mye på grunn av at han stod for nære den daværende presidentkandidaten Al Smith. Han ble likevel medlem av Kongressen igjen i 1930. I Kongressen ble han personlig kjent med partikollegaen Harry S. Truman, som var medlem av Senatet for Missouri, og gjennom disse årene ble Vinson en pålitelig rådgiver for Truman. Da Truman forlot presidentembedet på 1950-tallet forsøkte han å overtale Vinson til å stille opp som presidentkandidat. [trenger referanse]

I november 1937 sluttet Vinson i kongressen på grunnlag av at han ble nominert av Franklin D. Roosevelt til å stille som dommer i den føderal appelldomstolen U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, en stilling han hadde fra 1938 til 1943. Da Harry S. Truman ble valgt til president i 1945 utnevnte han Vinson til finansminister.

USAs høyesterettsjustitiarius

Allerede etter et år i sitt verv som finansminister ble han så utnevnt til justitiarius i Supreme Court of the United States, en stilling han beholdt til 1953. Som kongressmedlem, finansminister og sjefsdommer fikk Vinson utøve tre ulike typer av makt i henhold til maktfordelingsprinsippet: nemlig lovgivende makt, utøvende makt og dømmende makt.

Da Vinson ble USAs høyesterettsjustitiarius var relasjonene mellom dommerne i hoveddomstolene dårlig. Han fikk derfor æren for å ha fått dommerne til å prate med hverandre. De viktigste spørsmålene under hans periode i domstolen var rasesegregasjonen, fagforeningsbevegelsen, kommunismen og anvendelsen av lojalitetseden i USA under mccarthyismen. Når det gjaldt separate but equal–lovene anså Vinson at de delstatene som praktiserte rasesegregasjon måtte tilby likeverdige arrangementer for begge parter.

Da utenriksminister Dean Acheson ble anklaget for å ha vært for myk mot kommunismen i 1950, ble det spekulert i om at han kom til å bytte jobb med Vinson, slik at Acheson ble den nye høyesterettsjustitiariusen og Vinson utenriksminister. Etter at Truman hadde besluttet for å ikke stille til gjenvalg i 1952 tilbød han Vinson den demokratiske presidentnomineringen, men Vinson avslo dette. Nomineringen tilfalt til slutt Adlai Stevenson, som da var guvernør i Illinois, men Stevenson tapte valget til fordel for Dwight D. Eisenhower. Vinson fikk likevel æren av å avlegge eden for begge presidentene Truman og Eisenhower i hans rolle som høyesterettsjustitiarius.

Vinson døde uventet den 8. september 1953 i Washington, D.C. av et hjerteinfarkt og ble erstattet av Earl Warren.

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Frederick M. Vinson, Munzinger IBA 00000002215, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Frederick Moore Vinson, Find a Grave-ID 1063, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66m38bt, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ web.archive.org

Eksterne lenker