I dagens verden er William H. Crawford et tema som skaper stor interesse og debatt, enten det skyldes dets relevans i dagens samfunn, dets innvirkning på menneskers daglige liv eller dets innflytelse på ulike sider ved kultur og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske emnet William H. Crawford grundig, analysere dets forskjellige fasetter og implikasjoner for å gi en bred og fullstendig oversikt over emnet. Gjennom ulike perspektiver og meninger vil vi søke å belyse William H. Crawford og forstå dens betydning i den aktuelle konteksten.
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
William H. Crawford | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. feb. 1772[1][2][3]![]() Amherst County | ||
Død | 15. sep. 1834[1][2][3]![]() Crawford | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, diplomat, dommer ![]() | ||
Mor | Frances “Fanny” Crawford[4] | ||
Søsken | Anna Crawford | ||
Barn | Nathaniel Macon Crawford | ||
Parti | Det demokratisk-republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Senator fra Georgia | |||
1807–1813 | |||
Forgjenger | George Jones | ||
Etterfølger | William Bellinger Bulloch | ||
9. krigsminister i USA | |||
1815–1816 | |||
President | James Madison | ||
Forgjenger | James Monroe | ||
Etterfølger | John C. Calhoun | ||
7. finansminister i USA | |||
1816–1825 | |||
President | James Madison og James Monroe | ||
Forgjenger | Alexander J. Dallas | ||
Etterfølger | Richard Rush | ||
William Harris Crawford (født 24. februar 1772 i Amherst i Virginia, død 15. september 1834 i Crawford i Georgia) var en amerikansk advokat og bonde samt demokratisk-republikansk politiker kjent som landets landets 7. krigsminister i perioden mellom 1. august 1815 og 22. oktober 1816 under president James Madison, og som landets 11. finansminister i perioden mellom 22. oktober 1816 og 6. mars 1825 under presidentene James Madison og James Monroe.
Crawford startet sin karriere som lærer og bonde før han i 1799 innledet din karriere som advokat i Lexington i Georgia. Han var medlem av USAs senat fra Georgia i perioden mellom 1807 til 1813 og mot slutten i sin tid i senatet var han president pro tempore, som fungerer som senatets ordfører de gangene landets visepresident er fraværende. Visepresidenten George Clinton døde i 1812, og på den tiden ble det ikke utnevnt noen ny visepresident i midten av mandatperioden, noe som innebar at Crwaford ble senatets ordfører på heltid frem til 1813.
Han ble USAs minister til Frankrike og dets første franske keiserdømme i 1813 og tjenestegjorde i Paris frem til slutten på den britisk-amerikanske krigen i 1815. Da han kom tilbake til USA i samme år ble han utnevnt til landets neste krigsminister av president James Madison. Crawford var en tiltenkt demokratisk-republikansk kandidat til presidentvalget i 1816 men viste ingen interesse av å stille. I 1816 ble han utnevnt til finansminister av Madison, et embete han tjenestegjorde i gjennom resten av Madisons mandatperiode og i begge mandatperiodene til James Monroe.
Det så tidlig ut som om Crawford hadde fordelaktige sjanser for å stille som kandidat til presidentvalget i 1824, men ett år før valget ble han rammet av et hjerneslag, noe som også gikk utover hans kampanje. Demokrat-republikanerne ble splittet i presidentvalget, og en gruppering nominerte Crawford til presidentkandidat. Han ble bare nummer tre i valget bak John Quincy Adams og Andrew Jackson til tross for at hans helse hadde blitt bedre og både Thomas Jefferson og James Madison støtten han. Den nyvalgte presidenten John Quincy Adams forespurte Crawford om han ville fortsette som finansminister, men takket nei og dro tilbake til Georgie hvor han ble utnevnt til dommer i delstatens høyeste domstol.
William Harris Crawford døde som dommer den 15. september 1834 i Crawford. Hans fetter George W. Crawford tjenestegjorde også som landets krigsminister i perioden 1849 til 1850 under president Zachary Taylor.