I dagens verden har Haukugle blitt et tema for konstant interesse og debatt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på ulike områder, har Haukugle fanget oppmerksomheten til akademikere, spesialister og allmennheten. Gjennom årene har studien og analysen av Haukugle blitt utdypet, og forsøkt å forstå årsakene, konsekvensene og mulige løsninger. Denne artikkelen søker å gi en generell og fullstendig oversikt over Haukugle, og tar for seg de forskjellige aspektene fra et objektivt og analytisk perspektiv. Fra opprinnelsen til dens implikasjon i dag, vil de forskjellige fasettene til Haukugle bli utforsket, for å gi leseren en dypere og mer presis forståelse av dette emnet av universell relevans.
Haukugle | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Surnia ulula Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
haukugle | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Ugler | ||
Familie | Uglefamilien | ||
Underfamilie | Surniinae | ||
Slekt | Surnia | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | arktisk barskog | ||
Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
![]() |
Haukugle (Surnia ulula) er en mellomstor ugle, den eneste i slekten Surnia.
Navnet haukugle viser til dens likhetstrekk med spurvehauk, både hva gjelder vingeform, profil og flukt.[trenger referanse] Den har også et levevis som kan minne om spurvehaukens, den er dagaktiv og jakter på lignende byttedyr. Populasjonsstørrelsen påvirkes ofte av såkalte smågnagersvingninger.
Haukugla har en kroppslengde mellom 36 og 41 cm, som gjør den til en mellomstor ugle, omtrent like stor som en hornugle. Stjerten er påfallende lang og kileformet. Hodet er forholdsvis lite med flat isse. Den har et tydelig ansiktsspeil med brunsvart ramme. Øynene og nebbet er gule.
Ryggen er brunsvart med hvite flekker. Buken er hvit med smale mørkgrå til brune tverrstriper. Disse stripene gjør uglen lett gjenkjennelig i flukten.
Kjønnene er like i fargene, men hunnene er som regel noe større enn hannene; hunnfugler veier i snitt 320 gram mens hannfuglene veier i snitt 270 gram. Ungfugler er mer jevnt gråbrune og har mindre tydelige bånd på undersiden.