For tiden er Harald Sohlberg et tema som vekker stor interesse og skaper debatt i ulike samfunnssektorer. Gjennom historien har Harald Sohlberg vært et tilbakevendende tema som har blitt tilnærmet fra ulike perspektiver og har utviklet seg over tid. I denne artikkelen vil vi analysere de ulike dimensjonene til Harald Sohlberg og dens innvirkning på folks daglige liv. Fra sin opprinnelse til i dag har Harald Sohlberg vært gjenstand for studier, refleksjon og kontroverser, noe som viser dens relevans i den aktuelle konteksten. På samme måte vil vi utforske implikasjonene av Harald Sohlberg på områder som politikk, kultur, teknologi og samfunnet generelt.
Harald Sohlberg Harald Oskar Sohlberg | |||
---|---|---|---|
![]() Selvportrett fra cirka 1895. | |||
Født | 29. nov. 1869[1][2][3]![]() Christiania | ||
Død | 19. juni 1935[4][1][5][6]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler ![]() | ||
Ektefelle | Lilli Sohlberg (1901–1935) (avslutningsårsak: personens død)[7][8] | ||
Søsken | Gyda Sohlberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[9] | ||
Felt | Nyromantisk maler | ||
Kjente verk | «Vinternatt i Rondane» («Vinternatt i fjellene») | ||
Harald Oskar Sohlberg (1869–1935) var en norsk, nyromantisk billedkunstner. Han arbeidet med oljemaleri, akvarell, tegning, litografi og radering.
Sohlberg har en stor produksjon å vise til (ofte er det forskjellige versjoner av det samme motivet), og han regnes blant våre mest kjente malere. Maleriene finnes i privat eie og i gallerier rundt i hele verden. Ved 150-årsdagen for hans fødsel utga Posten Norge i 2019 to frimerker med hans selvportrett og med gatemotiv fra Røros.[10]
Harald Sohlbergs mest kjente bilde er Vinternatt i Rondane. Det lagde han i flere utgaver og både som oljemaleri og fargelitografi. Den første utgaven av Vinternatt i Rondane ble til i 1901. Hovedutgaven, det vil si det store oljemaleriet i Nasjonalgalleriet, ble imidlertid ikke ferdig før vinteren 1913–1914, etter at det var påbegynt i 1911. Siden arbeidet han videre med motivet som fargelitografi, og også en maleriutgave i de siste leveårene. Til sammen finnes det, i tillegg til alle litografiene, 20 utgaver av bildet, de fleste i vannfarger eller i blandet teknikk på papir.
Harald Sohlbergs bror Thorleif Sohlberg (født 11. juli 1878) var operasanger, og ansatt ved Nationaltheatret fra 1906 til 1929.[11] Deres søster Sigrid (født i 1873) var gift med arkitekt Carl Ferdinand Linthoe, som var slottsforvalter fra 1921.[11]