I dagens verden har Carl Ferdinand Linthoe blitt et aktuelt tema av stor interesse for et bredt publikum. Virkningen av Carl Ferdinand Linthoe har vært følt på ulike områder av samfunnet, fra politikk til kultur, økonomi og teknologi. Dens innflytelse har ingen grenser, og dens tilstedeværelse blir stadig tydeligere i hverdagen. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Carl Ferdinand Linthoe og analysere dets implikasjoner i dagens samfunn.
Carl Ferdinand Linthoe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. aug. 1873[1][2]![]() Oslo | ||
Død | 11. juli 1938[3]![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole[4][2] Technische Universität Berlin[4][2] | ||
Far | Christian Linthoe[4][2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[3] | ||
Carl Ferdinand Linthoe (født 9. august 1873, død 11. juli 1938[5]) var en norsk arkitekt. Navnet forenkles vanligvis til Ferdinand Linthoe. Han var sønn av arkitekt og bygningssjef Christian Linthoe.
Linthoe gikk to år ved Kunst- og håndverkskolen i Kristiania og deretter to år ved Königliche Technische Hochschule i Berlin.
På 1890-tallet hadde han dels egen praksis og arbeidet noe som assistent for Ingvar Hjorth. Etter ca. 1900 var aktivitetsnivået beskjedent en periode, før Linthoe gjenopptok egen praksis rundt 1912 og hadde mange oppdrag for kommunen. Fra 1924 arbeidet han i kompaniskap med Fin Wollebæk, og han var slottsforvalter i 1921–38.
Linthoe tegnet en rekke bygårder i Oslo og trakk på et eklektisk utvalg av stilarter. Han hadde også oppdrag andre steder og har for eksempel tegnet sykehus på Hamar.
(I Oslo med mindre annet er nevnt.)