I denne artikkelen vil vi utforske Hans Ragnar Mathisen fra forskjellige perspektiver, og ta for seg dens betydning, dens effekter og dens innflytelse på dagens samfunn. Hans Ragnar Mathisen er et tema som har fanget interessen til forskere, fagfolk og allmennheten, på grunn av dets innvirkning på livene våre. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag har Hans Ragnar Mathisen vært gjenstand for debatt og refleksjon på ulike områder, og anses som et sentralt element i forståelsen av samtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hans Ragnar Mathisen, analysere dens ulike fasetter og dens rolle i den nåværende konteksten.
Hans Ragnar Mathisen | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1945[1][2][3]![]() Narvik[4] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, kunstmaler, grafiker ![]() | ||
Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole (1971–1973) Statens kunstakademi (1973–1979) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Samisk kunstnerforbund[5] | ||
Utmerkelser | Troms fylkeskommunes kulturpris (1993) John Savio-prisen (2021) (neste: Ingunn Utsi, forrige: Aage Gaup)[6] Ærespris (2024)[7] |
Hans Ragnar Mathisen (født 1945), hvis samiske navn er Elle-Hánsa, er en samisk maler, grafiker, skulptør og forfatter.[8][9][10][11]
Som barn fikk Mathisen tuberkulose, og ble sendt til det daværende Kysthospitalet i Tromsø, der han var innlagt fra 9. mai 1949 til 21. september 1956. I denne lange perioden fikk han ha svært lite kontakt med sine foreldre og øvrig familie. Tre av onklene hans og den ene bestefaren døde av sykdommen. Selv ble han friskmeldt i 1955, men måtte bli værende på sykehuset enda et år fordi moren hans var syk. Dette var en traumatisk del av oppveksten som har preget også kunstnerskapet hans. Han har fortalt om denne erfaringen i både tekst og bilder i den selvbiografiske kunstboken Elle Hánsa, Keviselie, som ble utgitt i 1998 på DAT forlag med Nils-Aslak Valkeapää som redaktør.[12]
Mathisen fikk navnet «Keviselie» av landsbyoverhodet Yieny Sanyu i Khonoma i India i 1977.[8] Det er et navn på språket til folkegruppen Angami Naga, og er satt sammen av ordet «Kevi» som betyr godhet eller god, og «Selie» som betyr møte.[12]
Mathisen ble utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles malerilinje og Statens kunstakademi, maleri og grafikk hos blant annet Ludvig Eikaas.
Han debuterte som billedkunstner i 1969 med to akvareller på Nord-norsk kunstutstilling i Tromsø. I 1970 ble han en av de første samiske kunstnerne som stilte ut på Statens høstutstilling.
I sitt kunstnerskap er han blant annet kjent for sine kart over Sápmi.[13] Den polske filmskaperen Marek Ranis har laget en dokumentarfilm kalt Kartografen om Mathisens kunstneriske kart.
I 1998 ga DAT forlag ut en bok om Mathisens kunst, med Nils-Aslak Valkeapää som redaktør.[12]
Hans Ragnar Mathisen var en av initiativtakerne til stiftelsen av Samisk Kunstnergruppe i 1974.
Han har hatt en rekke separatutstillinger og utsmykningsoppdrag og er innkjøpt av blant annet Nordisk ministerråd, København og Samisk Kulturråd, Troms fylkeskommune. Mathisen er en kunstnere med flest innkjøpte kunstverk i Sametingets innkjøpsordning ved Samisk kunstmagasin. Han deltok også på den internasjonale og toneangivende kunstmønstringen Documenta 14 i Kassel i 2017, sammen med fem andre samiske kunstnere fra Norge og Sverige.[14][15]
Mathisen har også selv arrangert festivaler, utstillinger og konserter.
I 1992 ble han tildelt Troms fylkeskommunes kulturpris for sin innsats for samisk kultur. Mathisen har mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere siden 1995.
I 2015 ble han utnevnt til æreskunstner av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino.[8][18]
I 2021 ble Hans Ragnar Mathisen tildelt den samiske kunstprisen John Savio-prisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.[8]
Han ble tildelt Norsk kulturråds ærespris i 2024. I begrunnelsen fra Kulturrådet stod det blant annet «Gjennom 50 år har han satt preg på samisk, norsk og internasjonalt kunst- og kulturliv. For det samiske samfunnet har han vært en viktig byggende kraft.»[19]