Hans Ragnar Mathisen

I denne artikkelen vil vi utforske Hans Ragnar Mathisen fra forskjellige perspektiver, og ta for seg dens betydning, dens effekter og dens innflytelse på dagens samfunn. Hans Ragnar Mathisen er et tema som har fanget interessen til forskere, fagfolk og allmennheten, på grunn av dets innvirkning på livene våre. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag har Hans Ragnar Mathisen vært gjenstand for debatt og refleksjon på ulike områder, og anses som et sentralt element i forståelsen av samtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hans Ragnar Mathisen, analysere dens ulike fasetter og dens rolle i den nåværende konteksten.

Hans Ragnar Mathisen
Født1. juli 1945[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Narvik[4]
BeskjeftigelseSkribent, kunstmaler, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole (1971–1973)
Statens kunstakademi (1973–1979)
NasjonalitetNorge
Medlem avSamisk kunstnerforbund[5]
UtmerkelserTroms fylkeskommunes kulturpris (1993)
John Savio-prisen (2021) (neste: Ingunn Utsi, forrige: Aage Gaup)[6]
Ærespris (2024)[7]

Hans Ragnar Mathisen (født 1945), hvis samiske navn er Elle-Hánsa, er en samisk maler, grafiker, skulptør og forfatter.[8][9][10][11]

Bakgrunn

Som barn fikk Mathisen tuberkulose, og ble sendt til det daværende Kysthospitalet i Tromsø, der han var innlagt fra 9. mai 1949 til 21. september 1956. I denne lange perioden fikk han ha svært lite kontakt med sine foreldre og øvrig familie. Tre av onklene hans og den ene bestefaren døde av sykdommen. Selv ble han friskmeldt i 1955, men måtte bli værende på sykehuset enda et år fordi moren hans var syk. Dette var en traumatisk del av oppveksten som har preget også kunstnerskapet hans. Han har fortalt om denne erfaringen i både tekst og bilder i den selvbiografiske kunstboken Elle Hánsa, Keviselie, som ble utgitt i 1998 på DAT forlag med Nils-Aslak Valkeapää som redaktør.[12]

Mathisen fikk navnet «Keviselie» av landsbyoverhodet Yieny Sanyu i Khonoma i India i 1977.[8] Det er et navn på språket til folkegruppen Angami Naga, og er satt sammen av ordet «Kevi» som betyr godhet eller god, og «Selie» som betyr møte.[12]

Kunstnerisk virke

Mathisen ble utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles malerilinje og Statens kunstakademi, maleri og grafikk hos blant annet Ludvig Eikaas.

Han debuterte som billedkunstner i 1969 med to akvareller på Nord-norsk kunstutstilling i Tromsø. I 1970 ble han en av de første samiske kunstnerne som stilte ut på Statens høstutstilling.

I sitt kunstnerskap er han blant annet kjent for sine kart over Sápmi.[13] Den polske filmskaperen Marek Ranis har laget en dokumentarfilm kalt Kartografen om Mathisens kunstneriske kart.

I 1998 ga DAT forlag ut en bok om Mathisens kunst, med Nils-Aslak Valkeapää som redaktør.[12]

Hans Ragnar Mathisen var en av initiativtakerne til stiftelsen av Samisk Kunstnergruppe i 1974.

Han har hatt en rekke separatutstillinger og utsmykningsoppdrag og er innkjøpt av blant annet Nordisk ministerråd, København og Samisk Kulturråd, Troms fylkeskommune. Mathisen er en kunstnere med flest innkjøpte kunstverk i Sametingets innkjøpsordning ved Samisk kunstmagasin. Han deltok også på den internasjonale og toneangivende kunstmønstringen Documenta 14 i Kassel i 2017, sammen med fem andre samiske kunstnere fra Norge og Sverige.[14][15]

Mathisen har også selv arrangert festivaler, utstillinger og konserter.

Forfatterskap

  • 1982: Eallima govat : muorravajusat ja divttat (engelsk tittel: The Circle of Life : Woodblock prints & poems)[16]
  • 1983: Ikke ingenting : et teaterstøkke i tre akte (dramatikk) [17]
  • 1998: Elle Hánsa, Keviselie[12]

Priser og utmerkelser

I 1992 ble han tildelt Troms fylkeskommunes kulturpris for sin innsats for samisk kultur. Mathisen har mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere siden 1995.

I 2015 ble han utnevnt til æreskunstner av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino.[8][18]

I 2021 ble Hans Ragnar Mathisen tildelt den samiske kunstprisen John Savio-prisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.[8]

Han ble tildelt Norsk kulturråds ærespris i 2024. I begrunnelsen fra Kulturrådet stod det blant annet «Gjennom 50 år har han satt preg på samisk, norsk og internasjonalt kunst- og kulturliv. For det samiske samfunnet har han vært en viktig byggende kraft.»[19]

Referanser

  1. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00321829
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Hans_Ragnar_Mathisen, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID d5ea9b28-2a57-4155-850e-beb26b4904aa, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2016915101, besøkt 22. februar 2022
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon
  6. ^ NRK Sápmi, Dan Robert Larsen, «John Savio-prisen 2021: – En stor anerkjennelse», verkets språk bokmål, utgitt 19. september 2021, besøkt 20. september 2021
  7. ^ NRK Sápmi, «Elle-Hánsa oažžu dán jagáš Kulturráđi gudnebálkkašumi», utgitt 26. september 2024, besøkt 27. september 2024
  8. ^ a b c d «John Savio-bálkkašupmi/John Savio-prisen 2021 tildeles Keviselie (Hans Ragnar Mathisen) — Bildende Kunstneres Hjelpefond». www.kunstfond.no (på norsk). Besøkt 4. juni 2021. «Kunstneren Hans Ragnar Mathisen, også kjent som Keviselie og Elle-Hánsa, er født i 1945 i Áhkánjárga/Narvik og har sin samiske familiebakgrunn fra Deatnu/Tana i Øst- Finnmárku/Finnmark. Siden 1983 har han vært basert i Sálašvággi/Tromsdalen. Mathisen har sin kunstneriske utdanning fra malerilinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1971–73 og Statens Kunstakademi i perioden 1973–1979.» 
  9. ^ Hans Ragnar Mathisen i Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 22. januar 2016.
  10. ^ Øystein Dalland: Demningen, En Altasaga, Davvi Media 1989, ISBN 82-7374-049-8, s. 112
  11. ^ Marakatt-Labba, Britta (1999). Sámi dáiddačehpiid searvvi 20-jagi ávvučaájaáhus: 26.11-18.12 1999 = Samiske kunstneres forbunds 20-års jubileumsutstilling. Kárášjohka: Sámi dáiddačehpiid searvvi. ISBN 8299376815. 
  12. ^ a b c d Elle Hánsa, Keviselie. DAT. 1998. ISBN 8290625332. 
  13. ^ Dette kartet har tatt 17 år å lage Arkivert 1. januar 2017 hos Wayback Machine.; itromso.no, 17.8.2016
  14. ^ Larsen, Dan Robert (7. april 2017). «Seks kunstnere fra Sápmi på gigantutstilling». NRK. Besøkt 4. juni 2021. 
  15. ^ «Norsk rekord på gigantutstilling». Fremtiden. Drammen. 7. april 2017. 
  16. ^ Eallima govat. Guovdageaidnu: Keviselie. 1982. 
  17. ^ Mathisen, Hans Ragnar (1983). Ikke ingenting. : Keviselie. ISBN 8290482035. 
  18. ^ Schanche, Tor Emil (30. juni 2015). «Utnevnt til æreskunstner». NRK. Besøkt 5. juni 2021. «Han er blant annet kjent for sine malerier, tegninger og fotografier. Han har skrevet dikt, og utsmykket mange offentlige bygg med sin kunst. Nå beæres den kunstneren med særegen tittel. – Det er en stor ære for Samisk høgskole at Hans Ragnar Mathisen takket ja til oppnevnelsen som æreskunstner, sier høgskolens rektor, Jelena Porsanger. | – Gjennom samarbeid med vår nyoppnevnte æreskunstner håper vi på å få inspirasjon, faglig og kunstnerisk støtte til videreutvikling av våre studietilbud og vår forsknings- og utviklingsvirksomhet, tillegger rektoren.» 
  19. ^ «Kulturrådets ærespris for 2024: – Enorm betydning for kunst- og kulturfeltet.». ballade.no. 26. september 2024. Besøkt 28. september 2024. 

Eksterne lenker