Documenta

Opp gjennom historien har Documenta vært et tema med stor interesse og kontrovers. Siden oppstarten har Documenta fanget oppmerksomheten til akademikere, vitenskapsmenn, kunstnere og nysgjerrige generelt. Dens innvirkning på samfunnet og folks daglige liv er ubestridelig, og skaper stadige debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Documenta, analysere dens innflytelse på forskjellige felt og dens utvikling over tid. I tillegg vil vi undersøke hvordan Documenta fortsetter å være relevant i dag og hvordan den vil fortsette å markere seg i fremtiden.

Foran Museum Fridericianum står Joseph Beuys' berømte eik, plantet under documenta 7 i 1982 som en del av kunstaksjonen «7000 Eichen».

documenta er en toneangivende internasjonal kunstmønstring i Kassel, Tyskland. Utstillingen arrangeres hvert femte år, og ble første gang arrangert i 1955 som en del av det tyske Bundesgartenschau – den offisielle tyske hageutstillingen.

Arnold Bode som selv var kunstner, kurator og professor, tok initiativet til den første utstillingen. Han ønsket å gjenreise den kulturelle bevisstheten i sin utbombede hjemby etter andre verdenskrigs lidelser. Videre ønsket han å introdusere moderne kunst for det tyske publikum etter at nazistene hadde stemplet denne kunsten som «entartet» eller degenerert.

Tittelen «documenta» ble valgt fordi utstillingen skulle dokumentere og knytte kunsten til virkeligheten, og skape avstand til den historiserende akademismen som de totalitære statene hadde idealisert.[1]

Oversikt over det sentrale utstillingsområdet, med museet Fridericianum og documenta-halle.
Thomas Schüttes «Fremde», laget til documenta IX (1992).

documenta regnes for å være en av de viktigste begivenhetene for samtidskunsten, og utstillingen blir møtt med enorm interesse fra både presse, profesjonelle utøvere i kunstverdenen og et stort publikum. documenta 11 i 2002 ble besøkt av over 650 000 publikummere i løpet av de hundre dagene utstillingen varte, mens documenta 12 i 2007 samlet 754 301 besøkende.

I 2017 ble documenta for første gang todelt og fordelt på to byer; den 8. april åpnet en utstilling i den greske hovedstaden Athen, og den 10. juni åpnet en utstilling som i sin helhet var viet samiske kunstnere fra Norge og Sverige.[2]

Nordiske kunstnere på documenta

1959: documenta 2

Den norske maleren Anna-Eva Bergman deltok på documenta 2 i 1959.[3]

1992: dokcumenta IX

Den norske billedkunstneren Olav Christopher Jenssen på documenta IX i 1992.

2007: documenta 12

Det norske rockebandet Kaizers Orchestra spilte under åpningsfesten for documenta 12 i juni 2007.

2012: documenta 13

I 2012 var arbeider av de norske kunstnerne Hannah Ryggen[4], Arne Nordheim, Aase Texmon Rygh, Matias Faldbakken og Toril Johannessen utstilt på documenta 13.

2017: documenta 14

På Documenta 14 i 2017 sørget seks samiske kunstnere for rekordstor norsk deltakelse på kunstmønstringen. Disse var Hans Ragnar Mathisen, Joar Nango, Máret Ánne Sara, Synnøve Persen og Iver Jåks. I gruppen av samiske kunstnere var også den svenske tekstilkunstneren Britta Marakatt-Labba.[5][2]

Liste over documenta-utstillinger

Referanser

  1. ^ Nordgren, Sune: Dokumentert kvalitet, artikkel om documenta i Dagens Næringsliv 16./17. juni 2007.
  2. ^ a b «Norsk rekord på gigantutstilling». Fremtiden. Drammen. 7. april 2017. 
  3. ^ Journalist Lotte Sandberg i Aftenposten 8. juni 2012
  4. ^ «Trådene samlet i veven». Dagsavisen. 30. juni 2012. «Hennes antifascistiske bilder vekker oppsikt på verdens viktigste kunstutstilling. Denne uka ble Hanna Ryggens hovedverk ferdig restaurert, etter at det havnet under ruinene 22. juli.» 
  5. ^ Larsen, Dan Robert (7. april 2017). «Seks kunstnere fra Sápmi på gigantutstilling». NRK. Besøkt 4. juni 2021. 

Eksterne lenker

Nedenstående lenker er på tysk:

Ordbokdefinisjonen av documenta i Wiktionary