I dag ønsker vi å snakke om Germanische Leitstelle, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Siden fremveksten har Germanische Leitstelle fanget oppmerksomheten til mange, og blitt et tema med utbredt interesse. Dens innvirkning spenner over forskjellige områder, fra politikk til populærkultur, og har skapt diskusjoner og debatter rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske Germanische Leitstelle i dybden, analysere dens betydning, implikasjoner og utvikling over tid. Fra opprinnelsen til dens nåværende tilstand, vil vi fordype oss i universet til Germanische Leitstelle for å forstå dets fascinerende og komplekse natur.
Germanische Leitstelle var under andre verdenskrig en avdeling under SS-Hauptamt. Det hadde oppsyn med såkalt «germansk arbeid», det vil si rekruttering og propagandavirksomhet til SS i Oslo, København, Brussel og Haag. Sjef for SS-Hauptamt i Berlin var Obergruppenführer Gottlob Berger.
Germanische Leitstelle i Oslo ble etablert i 1941 og ble ledet av SS-Hauptsturmführer Karl Leib, svigersønnen til Gottlob Berger. Tyske myndighter rekvirerte Aschehoug-villaen i Drammensveien 99 som kontor for enheten. Høsten 1943 ble den flyttet til jugendvillaen i Colbjørnsens gate 1 bak slottet.
Blant oppgavene fra til organisasjonen var å rekruttere soldater til Waffen-SS' avdelinger for norske frivillige og medlemmer til Germanske-SS Norge. Germanische Leitstelle distribuerte propagandamateriale og ga dessuten ut tidsskriftene Germansk Budstikke og SS-Heftet, som var den norske utgaven av SS-Leitheft. De fikk senere også oppgaven å koordinere såkalt vitenskapelige arbeid for SS, Germanisches Wissenschaftinnsats, i Norge og overså derfor Ahnenerbes norske delegasjon, som var ledet av professor Hans Schwalm.
Ettersom Germanische Leitstelle arbeidet etter Heinrich Himmler og SS' pangermanske ideologi, hadde de et anstrengt forhold til Vidkun Quisling og NS-ledelsen. Pangermanismen hadde som endelig mål å samle hele den germanske rasen i ett stort rike. Quisling så på denne ideologien som en trussel mos NS' mer nasjonalistiske ideologi.