Carl Haakon Langlie

I dagens verden er mer og mer oppmerksomhet rettet mot Carl Haakon Langlie. Enten vi snakker om politikere, kjendiser, motetrender eller teknologiske fremskritt, har Carl Haakon Langlie fanget fantasien til millioner av mennesker over hele verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Carl Haakon Langlie, og undersøke dets innvirkning på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innflytelse på populærkulturen, vil vi analysere i detalj hvordan Carl Haakon Langlie har kommet til å innta en plass av relevans i det aktuelle panoramaet. I tillegg vil vi også undersøke mulige fremtidige implikasjoner av dette fenomenet og hvordan det kan fortsette å forme livene våre i årene som kommer.

Carl Haakon Langlie
Født30. juni 1897Rediger på Wikidata
Død6. apr. 1986Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Carl Haakon Langlie var adjutanten til Vidkun Quisling, fører for fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) og ministerpresident under andre verdenskrig i Norge. På bildet sitter Langlie bak til høyre ved siden av hirdmarinefører Thorleif Fjeldstad og med Quisling og kulturminister Gulbrand Lunde foran. Propagandafoto fra NS' «8. riksmøte» i Oslo i september 1942.[1]

Carl Haakon Langlie (født 30. juni 1897, død 6. april 1986 i Oslo) var en norsk offiser i hæren.[2] Han er mest kjent som adjutanten til Vidkun Quisling,[2] «føreren» i fascistpartiet Nasjonal samling (NS) og ministerpresident under andre verdenskrig i Norge 1942–1945. Fra 1. mars 1941 fikk Langlie ansvar for Qusilings sikkerhet og hjalp ellers til på Slottet og under reiser.[2] Langlie var også «fylkingsfører » i Hirden,[2] partiets paramilitære tropper.

Langlie ble under landsvikoppgjøret dømt til tvangsarbeid i 6 år, 10 års tap av vanlige rettigheter og fradømt stillingen som kaptein i forsvaret for alltid.[3]

Referanser

Eksterne lenker