Colbjørnsens gate (Oslo)

I dagens verden spiller Colbjørnsens gate (Oslo) en viktig rolle på ulike områder av livet. Dens betydning gjenspeiles i samfunnet, økonomien, politikken, kulturen og folks daglige liv. Colbjørnsens gate (Oslo) har vært gjenstand for studier og interesse for ulike tider og sammenhenger, noe som viser sin relevans over tid. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og innflytelsen av Colbjørnsens gate (Oslo) på ulike aspekter av samfunnet, så vel som dets utvikling gjennom historien. I tillegg vil vi analysere hvordan Colbjørnsens gate (Oslo) fortsetter å være et tema for debatt og refleksjon i dag, og hvordan betydningen har endret seg over tid.

Colbjørnsens gate
Basisdata
NavnColbjørnsens gate (1–16)
LandNorge
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnHerman Colbjørnsen
TilstøtendeParkveien, Inkognitogata, Inkognito terrasse, Oscars gate, Skovveien, Niels Juels gate, Gyldenløves gate, Haxthausens gate
Kart
Colbjørnsens gate
59°55′02″N 10°43′04″Ø
Colbjørnsens gate på Commons
Villa Holter (nr. 5) på 1870-tallet. Etter at den svenske stat kjøpte villaen i 1906, ble den bygget om og fikk jugendpreg.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Inkognito terrasse går sørvestover ved Åpent bakeri.

Colbjørnsens gate (1-15, 4A-18) er en gate i Oslo. Den går fra Parkveien ved Dronningparken og krysser Inkognitogata, Oscars gate, Skovveien og Niels Juels gate til Haxthausens gate. Gaten fikk sitt navn i 1866 og er oppkalt etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), som eide løkka Incognito.

Bygninger

Nr Bilde Beskrivelse
1 Colbjørnsens gate 1 Jugendvilla tegnet av arkitekt Henrik Nissen og oppført 1912–15 på hjørnet ved Parkveien. Auksjonshuset Christies holdt til her i en årrekke.[1][2] Fra høsten 1943 ble villaen bak Slottet overtatt som Germanische Leitstelle i Norge, en SS-avdeling for rekruttering og propaganda under andre verdenskrig som da flyttet kontorene fra «Aschehougvillaen» i Drammensveien 99. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[3]
3 Colbjørnsens gate 3 Murvilla oppført 1870 for Hans Swang, senere ombygget til kontorer. Også kjent som «Slottet bak Slottet».[4] Tre etasjer i pusset tegl. Fikk underjordisk garasjeanlegg tidlig på 2020-tallet. Vernet etter PBL.[5] Tidligere Inkognitogata 26.
4A Colbjørnsens gate 4A Boliggård (ark. N.S.D Eckhoff) oppført 1879. Tre etasjer i pusset tegl samt kjeller. Asymmetrisk plassert inngangsparti. Inngår i det fredede Parkkvartalet.[6]
4B Colbjørnsens gate 4B Murgård i to etasjer på hjørnet ved Inkognitogata, også med adresse Inkognitogata 28A. Tegnet av N.S.D Eckhoff og oppført som boliggård for J. Krogstie i 1879–80.[6] I gården var fra 1912 Fru Poulsens pensjonat, der den jødiske legen Erwin Fischel bodde før han ble sendt til Auschwitz.[4] En snublestein er satt ned i fortauet utenfor til minne om ham. Kosovos ambassade holder til i gården, som inngår i det fredede Parkkvartalet.
5 Colbjørnsens gate 5 Villa Holter (ark. Ove Ekman) ble oppført for grosserer Adolph Martin Holter på adresse Inkognitogata 27 i 1871–72. Hovedfasaden vender imidlertid mot Colbjørnsens gate, og adressen regnes vanligvis som Colbjørnsens gate 5. Fikk sterkere jugendpreg etter en ombygging i 1906. Har huset Sveriges ambassade, så vært svensk ambassadørresidens[2][7] og huser fra 2019 igjen ambassadens kanselli.[8] Vernet etter PBL.[9]
6 Colbjørnsens gate 6 Murhus (ark. N.S.D Eckhoff[10]) ved siden av Inkognito terrasse 2, oppført 1873.[11] To etasjer med pusset fasade. Listeført.
8 Colbjørnsens gate 8 Bygård (ark. Adolf Talberg) oppført 1930.[12] Fem etasjer med pusset fasade. Funksjonalisme.
11 Colbjørnsens gate 11 Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Johan Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. To karnapputbygg over fire etasjer, hvilket er typisk for kvartalet.[13][14] Listeført.[15] Et lite bygg i bakgården har nr. 11B.
12–14 Colbjørnsens gate 12–14 Bolig- og forretningsgård (ark. Ferdinand Linthoe) byggemeldt 1898 for Christian Kirkaas. Fire etasjer i pusset og upusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Karakteristiske buevinduer i fjerde etasje (og tilsvarende takarker i loftsetasjen).[16] Listeført.[17][18]
13 Colbjørnsens gate 13 Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Christian Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. Svært lik den samtidige nr. 11, men annen fargebruk, og gården fikk andre vinduer rundt 1970 da den ble bygget om til hybler.[19][14] Listeført.[20]
15 Colbjørnsens gate 15 Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Haxthausens gate oppført 1896 for Berger Johansen. Fire etasjer i pusset tegl.[21] Listeført.[22]
16–18 Colbjørnsens gate 16–18 Hjørnegård (ark. Olaf Boye) som også omfatter Haxthausens gate 9, byggemeldt 1897 for Theodor Georg Olsen Vidnes, som fikk oppført en rekke gårder i 1890-årene. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Brukket hjørne.[23] Listeført.[24]

Referanser

  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Jugendstil i Oslo: Colbjørnsens gate 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ a b Oslo byleksikon: Colbjørnsens gate
  3. ^ (no) «Colbjørnsens gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ a b Oslo byleksikon: Inkognitogata
  5. ^ (no) «Inkognitogata 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ a b (no) «Parkkvartalet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Villa Holter, Colbjørnsens gate 5 (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ «Om oss». Sweden Abroad (på svensk). Besøkt 16. juni 2019. 
  9. ^ (no) «Colbjørnsens gate 5 / Inkognitogata 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Brita Holtedahl (1976). En gammel bydels historie: Vandringer gjennom svundne år i bydel 2, Homansbyen, Uranienborg, Majorstua. Oslo: Holtedahl. s. 85. 
  11. ^ (no) «Colbjørnsens gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi. s. 49. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 11 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ a b Ole Daniel Bruun (1999). «554 Leiegårder ved Niels Juels gate». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  15. ^ (no) «Colbjørnsens gate 11a». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Villa Holter, Colbjørnsens gate 12–14 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ (no) «Colbjørnsens gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Colbjørnsens gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ (no) «Colbjørnsens gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 15 (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ (no) «Colbjørnsens gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 16 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ (no) «Colbjørnsens gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenker