Denne artikkelen vil ta for seg temaet Frikrank, som er av stor relevans i dag. Frikrank har fått stor betydning på ulike områder, og har skapt interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Gjennom årene har Frikrank utløst en rekke forskning, teorier og refleksjoner som har beriket kunnskap rundt dette temaet. Likeledes har Frikrank generert ulike standpunkter og meninger som gjenspeiler mangfoldet av perspektiver som finnes på saken. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Frikrank bli analysert, samt dens implikasjoner og ettervirkninger i dagens samfunn.
En frikrank er en frihjulsmekanisme som brukes på noen sykler som gjør at drivverket kan fortsette å snurre mens rytteren triller, men har sluttet å tråkke. I motsetning til vanlige sykler, kan et frihjul foran gjøre det mulig å fremdeles skifte gir ved hjelp av et kjedegir mens rytteren triller hvis sykkelen også har et fast baknav eller et frinav med en viss motstand i frihjulsmekanismen, hvilket vil føre til at kjedet fortsetter å rotere med hjulrotasjonen.[1]
Frihjul i kranken har blitt brukt på noen pedaldrevne elektriske sykler, og er en nødvendig del for alle elsykler med midtmontert motor for at den elektriske motoren skal arbeide innenfor sitt optimale arbeidsområde for rotasjonshastighet (r/min). Med en midtmontert motor er motoren montert i nærheten av kranken, i motsetning til frontmonterte motorer som sitter i fornavet, og bakmonterte motorer som sitter i baknavet.
I 1970-årene var Shimano sitt Front Freewheel (FFS) et proprietært drivlinjedesign hvor frihjulet satt mellom krankarmene og klingene foran, hvilket gjorde at rytteren kunne skifte gir mens sykkelen trillet uten å tråkke.[2] Bakhjulet hadde frihjul, men skrallemekanismen hadde mer motstand enn normalt. På denne måten skulle frihjulet i baknavet fortsatt aktiveres om nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, som for eksempel dersom klær satte seg fast i kjedet.
Shimano forsøkte å implementere FFS som et rimelig produkt ved å bruke lavteknologiske og tyngre materialer, i tråd med Shimano sin daværende markedsstrategi. Systemet endte opp med å være vesentlig tyngre enn vanlige frikranser, og oppnådde ikke merbar markedsandel selv om merker som Panasonic, Ross, Schwinn og Raleigh solgte sykler med FFS en kort periode. Sheldon Brown kalt Shimano FFS for "en løsning som så etter et problem."[3]
Ikke-proprietære frikranker brukes på sykler til biketrial, som for eksempel Honda RN-01 G-cross. Et slikt system gjør det mulig å bruke billige baknav med fastgir i stedet for kassettnav, muliggjør lavere girforhold og kan gi økt bakkeklaring for kranksettet.[4]