Flatormer

I våre dager er Flatormer et tema som skaper stor interesse i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Flatormer blitt et relevant tema som påvirker mennesker i alle aldre og yrker. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Flatormer vært gjenstand for debatt og studier på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Flatormer, fordype oss i dens betydning, dens innflytelse på samfunnet og dens utvikling over tid. Gjennom detaljert analyse tar vi sikte på å belyse dette emnet og gi en mer fullstendig og oppdatert oversikt.

Flatormer
En marin flimmerorm (Polycladida)
Nomenklatur
Platyhelminthes
Gegenbaur, 1859
Synonymi
Plathelminthes
Populærnavn
flatormer,
flatmarker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeProtostomier
Økologi
Antall arter: 36 000
Habitat: de fleste
Utbredelse: hele jorden
Inndelt i

Flatormer er en dyregruppe som består av både frittlevende (marine, limniske og terrestriske) og parasittiske ormer.

Best kjent er kanskje flimmerormene (spesielt planariene), men de parasittiske flatormene er mest suksessrike i antall arter.

Bygning og levevis

Flatormer er svært enkelt bygde og mange av dem er parasittiske. De parasittiske flatormene er ikter og bendelormer, som begge har representanter som snylter på mennesker. Slektene Gyrodactylus og Dactylogyrus er parasitter på fisk. Gyrodactylus snylter også på frosker. Planarier (Tricladida) er stort sett frittlevende og livnærer seg som jegere og åtseletere i hav og ferskvann. Det eksisterer også landlevende planarier i tropene.[1]

Som andre bilaterier har flatormer de tre kimlagene endoderm, mesoderm og ectoderm),[2] Kroppen er enkelt bygget uten gjennomgående tarm, men med en enkelt åpning på undersiden som fungerer som både munn og anus.[3] Flatormer formerer seg tvekjønnet. De har ingen sekundær kroppshule, og nerver og magehulen liggr omgitt av kompakt vev. Ekskresjonssystemet er svært enkelt og består av protonefridier.

Grupper

Rhabditophora

Rhabditophora kjennetegnes ved flere unike egenskaper. Rabitt-cellene produserer sekreter av ukjent funksjon. De har også et «klebeorgan», som består av tre celler: én kjertelcelle som produserer «lim», og én som produserer «løsemiddel», som begge munner ut gjennom den tredje celle. Dette organet er av stor betydning for bentiske arter i rennende vann, i og med at det muliggjør en nesten momentan forankring og like momentan løsning fra sedimentet.

Neoophora

Delgruppen Neoophora, som blant annet består av de parasittiske, men også flertallet av de frittlevende, artene, er kjennetegnet ved et klart avledet særtrekk: Eggene er såkalt ektolecitale, dvs. at plommen ikke er lagret i, men utenfor eggcellen. Eggene er altså «eggkapsler» som består av én egg- og flere plommeceller. Gruppens vitenskapelige navn (latinsk) Neo-ophora betyr «ny-egginger».

Slektskapsforholdene innen Neoophora fremdeles uavklarte. Anførselstegnene rundt «Dalyellioida» og «Typhloplanoida» antyder at disse gruppene kan være kunstige.

Systematisk inndeling

Flatormer som sådan er en parafyletisk gruppe. De frittlevende flatormene (flimmerormene «Turbellaria») har gitt opphav ikke bare til de parasittiske gruppene, men også resten av de bilaterale dyrene. I fylogenetisk systematikk tas derfor gjerne (Acoela og Nemertodermatida) ut av flatormene og utgjør søtergruppa til resten av de bilaterale dyrene. Den systematiske posisjonen til Xenoturbella og Catenulida er også usikkre. Det er derimot hevet over all tvil at de resterende flatormene som danner gruppen Rhabdithophora, utgjør en naturlig gruppe.

Slektskapsforholdene mellom delgruppene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte.

Treliste

Referanser

  1. ^ Winsor, L.; Johns, P. M.; Yeates, G. M. (1998). «Introduction, and ecological and systematic background, to the Terricola (Tricladida)». Pedobiologia. 42 (5–6): 389–404. 
  2. ^ Anderson, D.T., red. (2001). «The Platyhelminthes». Invertebrate Zoology. Oxford University Press. s. 58–80. ISBN 978-0-19-551368-4. 
  3. ^ Hejnol, A; Martindale, M.q. (november 2008). «Acoel development indicates the independent evolution of the bilaterian mouth and anus.». Nature. 456 (7220): 382–6. PMID 18806777. doi:10.1038/nature07309. 

Eksterne lenker