I våre dager er Munn et tema med stor relevans i dagens samfunn. I flere tiår har Munn vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, fra politikk til vitenskap. Det er mange aspekter rundt Munn, fra opprinnelsen til dens globale implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Munn, og ta for seg dens mange dimensjoner og virkninger i dag. Fra dens innflytelse på økonomien, gjennom dens innvirkning på dagliglivet, til forholdet til andre kunnskapsområder, presenteres Munn som et studie- og refleksjonstema av stor betydning for å forstå dagens verden. På denne måten vil vi analysere noen av ideene og teoriene som har dukket opp rundt Munn, samt perspektivene og debattene som fortsatt er gyldige i dag.
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den bør utvides til å omhandle flere arter enn mennesket. Mange andre arter har ikke tenner, men kanskje et filterorgan eller lignende. |
Munn | |||
---|---|---|---|
MeSH | D009055 | ||
TA98 | A05.1.00.001 | ||
TA2 | 119 | ||
FMA | 49184 |
Munnhulen (latin cavum oris) er første del av fordøyelsessystemet. I munnhulen starter fordøyelsen gjennom at maten blir kuttet opp i mindre biter av tennene og tilsatt spytt fra spyttkjertlene. Spyttet blandes med de stadig mindre matbitene av tungen og tyggingen.
Spytt er basisk (pH høyere enn 7) og inneholder enzymet amylase som spalter stivelsesmolekyler fra polysakkarider til disakkarider.[trenger referanse] Spyttet dreper bakterier og bidrar også til å bløte opp maten slik at den blir lettere å svelge.[trenger referanse] Når oppdelingen er ferdig tygget, blandet og fordelt, skyves maten ned i svelget av tungen.